Michael Angell Salomonsen

Oppvekst, utdanning og idrett

Michael Angell Salomonsen ble ansatt ved Oslo politikammer fra 1936 og tjenestegjorde der fram til våren 1941. Han hadde militær utdanning fra befalsskole i 1935, tjenestegjorde deretter ved ulike skoler som sersjant, og ble beskikket fenrik i 1937. Han hadde også utdanning fra Statens Gymnastikkskole.

I årene før krigen utmerket han seg som en fremragende idrettsmann, og ble flere ganger Norgesmester i friidrett, blant annet i tikamp, spydkast og stavsprang. I 1938 vant han både femkamp, tikamp og spydkast, og oppnådde resultater på 64,15 meter i spydkast og 3,80 meter i stavsprang. Oslopolitiet hevdet seg generelt sterkt idrettslig i denne perioden, hvor mange av de ansatte hadde både artium og befalsutdannelse.

Felttoget i 1940

Under mobiliseringen i april 1940 hadde politiet en avtale med Forsvarsstaben om utsatt fremmøte for mange yngre politifolk med befalsbakgrunn, noe som i ettertid ble vurdert som uheldig. Likevel kom Salomonsen seg ut av Oslo 9. april 1940, da han dro på ski gjennom Nordmarka sammen med andre politikonstabler. Han deltok deretter i kampene på Østlandet, blant annet ved Stryken under major Myhre. Kampene i Lunner var en serie oppholdende trefninger fra 14. til 17. april 1940 langs strekningen fra Stryken og Harestua til Grua, hvor norske styrker fra Roa-gruppen stod mot tyske bataljoner fra I/IR 324 og III/IR 349. Salomonsen deltok til 25. april.

Fluktforsøk og Sverige

Våren 1941 sluttet han seg til en gruppe på ti politifolk som planla å ta seg til England. Gruppen besto blant annet av Otto Berg, Kristian Henriksen, Thorbjørn Hoff og Arne Heimsjø, og ble senere utvidet med journalist Asbjørn Barlaup. Salomonsens bror var ikke en del av gruppen, men bistod i forberedelsene. Gruppen tok seg i mindre puljer via Trøndelag til kysten ved Aure, hvor de etter avtale med Forsvarets overkommando i London skulle hentes av en ubåt ved Veidholmen natt til 24. juni 1941. Ubåten møtte imidlertid ikke opp.

Gruppen forsøkte deretter å ta seg videre mot Shetland i en mindre båt utrustet med parafinfat som drivstoffreserve. Underveis ble de oppdaget av et tysk fly og beskutt. Ingen ble skadet, men båten ble truffet, drivstoff gikk tapt og motoren stanset. Forsøket måtte avbrytes, og gruppen returnerte til norskekysten og gikk i land ved Hustaavika.

De oppholdt seg deretter i Lånke i Stjørdalen gjennom sommeren og høsten 1941, hvor de levde i skjul og arbeidet som gårdsarbeidere. Senere tok de seg samlet over til Sverige til fots.

I Sverige deltok Salomonsen i de norske krigsmesterskapene i friidrett i Stockholm i 1942. Her vant han diskos med 40,13 meter og spydkast med 62,03 meter, og ble tildelt Idrettsfrontens pokal. Samme år vant han også et tidlig stevne som fungerte som en forløper til kongepokalen.

Kvarstadbåtene

Samme år deltok han i utbruddet med kvarstadbåtene fra Göteborg. Operasjonen var et forsøk på å føre ti norske handelsskip med omkring 470 personer om bord fra Sverige til Storbritannia. Skipene hadde vært internert i svenske havner siden 1940 og medbrakte både norske sjøfolk, militært personell og verdifull last som de allierte hadde stort behov for. Utfallet ble dramatisk.

Bare to av skipene nådde frem, mens flere ble senket eller oppbrakt av tyske styrker. Om lag 235 av deltakerne havnet i tysk fangenskap og over 40 mistet livet under operasjonen eller som følge av fangenskapet. Salomonsen var om bord på M/S Lionel og fungerte som skytter på en av skipets Colt-mitraljøser sammen med Arne Heimsjø. Under angrep i Skagerrak klarte de å holde et tysk fartøy på avstand, men skipet måtte til slutt oppgi forsøket og returnerte til svensk farvann.

Til Storbritannia

I løpet av sensommeren 1942 kom Salomonsen seg til Storbritannia. Han ble 16. januar 1943 utnevnt til fenrik og tjenestegjorde som instruktør. Den 1. juni 1943 ble han tilført den norske hær, og 15. juli samme år overført til Hærens skole- og øvingsavdeling. Den 1. desember 1943 ble han overført til Krigsskolen, og 1. januar 1944 beskikket som vernepliktig løytnant.

Den 20. september 1944 ble han overført til Treninggruppen for befal (TGB) i Storbritannia. TGB var en norsk treningsgruppe etablert for å utdanne offiserer til samarbeid med allierte styrker, særlig med tanke på en eventuell invasjon av Norge. Utdanningen var kursbasert og preget av en uensartet offisersgruppe med varierende bakgrunn, hvor mange manglet kjennskap til britisk utstyr, organisasjon og taktikk. Dette gjorde opplæringen krevende og til dels preget av improvisasjon og faglige motsetninger. For mange fremsto oppholdet som lite tilfredsstillende, da de ønsket aktiv krigstjeneste.

Selection Board og britisk tjeneste

I 1943 ble det etter mye diskusjon åpnet for at norske offiserer kunne lånes ut til britiske avdelinger. Salomonsen var blant offiserene som ble vurdert gjennom den såkalte Selection Board-ordningen, hvor omkring 80 norske offiserer gjennomgikk opptaksprøver og om lag halvparten ble godkjent. Ordningen var imidlertid basert på en gjensidig prøvetid og med forbehold om tilbakekalling, noe som førte til begrenset integrering. Salomonsen var blant dem som ble tilknyttet Royal Welch Fusiliers.

Like før invasjonen i Normandie i juni 1944 befant han seg om bord på et britisk fartøy ved Kanalkysten, men norske offiserer ble trukket ut av invasjonsstyrkene etter beslutning fra Forsvarsstaben.

Krigens siste fase

Den 1. august 1944 ble han igjen overført til Hærens skole- og øvingsavdeling. Den 15. oktober samme år ble han overført til Hærens overkommando, og 1. november 1944 videreført til en avdeling betegnet som M.S. I 1944–45 ble deler av kadrebefalet ved Hærens skole- og øvingsavdeling og Treninggruppen for befal (TGB) sendt som instruktører til Sverige, mens andre ble overført til Milorg i Norge. Det kan ikke utelukkes at også Salomonsen inngikk i slike disponeringer.

Etter frigjøringen i 1945 ble Salomonsen kompanisjef for et kompani i en vaktbataljon i Fredrikstad, tilknyttet Infanteriregiment nr. 1, bestående av vernepliktige soldater. Han fortsatte deretter sin militære karriere, hovedsakelig tilknyttet Jegerkorpset ved Infanteriregiment nr. 2.

Tysklandsbrigaden

Han tjenestegjorde også i Tysklandsbrigaden, hvor han blant annet var sjef for kompani B i 1. bataljon, brigade 501, og senere sjef for støttekompaniet i 1. bataljon, brigade 521, begge som kaptein. Tjenesten var preget av omfattende utdanning, feltøvelser og samvirke med britiske og andre NATO-allierte avdelinger i Schleswig-Holstein. Under brigade 501 deltok de norske styrkene i større manøvrer som «TEMPO» og «NORDIC», mens brigade 521 blant annet deltok i den omfattende NATO-øvelsen «MAIN BRACE» i 1952. Som kompanisjef og senere sjef for et støttekompani hadde Salomonsen ansvar for utdanning, disiplin og den operative oppsetningen av sine avdelinger.

Videre karriere

I 1955 klaget han over å ha blitt forbigått ved utnevnelsen til kompanisjef i Hans Majestet Kongens Garde. Myndighetene anerkjente hans erfaring og utdanning, men la vekt på alder, varierende tjenesteuttalelser og behovet for yngre offiserer med full krigsskoleutdanning. Klagen ble behandlet av Stortingets protokollkomité i 1956 uten at den førte frem.

Etter krigen opprettholdt han sitt engasjement for idrett og vant blant annet spydkast i landskamp mot Danmark i 1946. Han vant også det skandinaviske politimesterskapet i både spydkast og femkamp.

Broren i motstandskampen

Helt til slutt må hans bror nevnes. Han var, som Michael, ansatt ved Oslo politikammer hvor han tjenestegjorde fra 1935 og var i tjeneste da Norge ble angrepet 9. april 1940. Han var blant de politifolkene som samme dag ble beordret til å gå foran de tyske troppene som marsjerte opp Karl Johans gate. Under krigen forble han i Norge og utviklet et dobbeltspill av betydning for motstandsarbeidet.

I juni 1944 ble han beskikket som politimester i Moss, formelt utnevnt av Quislings politiminister, men samtidig forankret i Hjemmefrontens ledelse. I denne rollen bistod han Milorg og fungerte som bindeledd mellom motstandsbevegelsen og politiet i Østfold under dekknavnet «Ole».

Han deltok også i organiseringen av flukt av flyktninger til Sverige, blant annet gjennom transportoperasjoner i politiuniform, tok imot dropp og agenter fra England. I desember 1944 gikk han i dekning og sluttet seg til Milorgs distriktstab i Østfold. Etter frigjøringen i mai 1945 fungerte han som leder for Rikspolitiets avsnitt i Moss inntil ny politimester var utnevnt.

Uniformen

Denne uniformen anskaffet Salomonsen seg under oppholdet i Storbritannia i 1943. Han fortsatte å bruke den også etter krigen, blant annet under tjenesten i Tysklandsbrigaden. Uniformen bærer preg av hans videre militære karriere, og på kragen kan vi se at han senere har tilføyd en tredje stjerne etter at han rykket opp til kapteins grad. Uniformen følger dermed Salomonsen gjennom både krigs- og etterkrigsårene.

Kilder

Bøker:
Fjærli, Eystein: Den norske hær i Storbritannia 1940–1945. Utg. Tanum-Norli. Oslo. 1982.
Fortellinger om motstand. Utg. Dreyers forlag. Oslo. 2019.
Morstøl, B.: Norsk friidrett under krigen. Horten. 2015.
Frøystad, Ivar: Fra hesterygg til stridsvogn. Utg. Cappelen. Oslo. 1979.

Aviser:
Aftenposten, mandag 8. mars 1965.
Øvre Smaalenene, fredag 6. juli 1945.
Hadeland, fredag 2. juni 2023.

Arkivmateriale:
Utenriksstasjonene, Legasjonen i Stockholm, Flyktningkontoret, AV/RA-S-6753/V/Va/L0003:
Kjesäterkartoteket, flyktninger med registreringsnr. 2001–3495, 1940–1945, s. 1293 – Salomonsen, Michael Angel.

Offentlige dokumenter:
Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1956. Vol. 100, nr. 6b – Innst. O. nr. 31.

Nettkilde:
Krigsseilerregisteret:
https://krigsseilerregisteret.no/sjofolk/264465
https://snl.no/kvarstadbåter