Tysklandsbrigaden
Utforsk Norges bidrag i Tyskland 1947 – 1953 gjennom samleobjekter og personlige minner
Siden er under utvikling og oppdateres fortløpende
Siste publiserte artikler
4. desember 2025Troppsbilder: 511
Støttebatteriet – Artilleribataljonen – 511 – Etter Sandbekk […]
Read more…
4. desember 2025Erik Sanbekk
Brigade 471, 501 og 511
Her er en samling etter Erik Sanbekk (1926–1977) fra Hvaler.
Sanbekk innledet sin militære løpebane da han i desember 1944 rømte til Sverige og ble innrullert i polititroppene. Han kom fra en familie med sterk krigsinnsats: Av fire halvsøsken var tre sjømenn i alliert fart, mens den fjerde også hadde flyktet til Sverige. I avhørsrapporten fra den svenske mottakstjenesten forklarte Sanbekk at han var «lei av å være i Norge under de værende forhold», og han krysset grensen 5. desember 1944.
I Sverige ble han innrullert i Reservepolitiet/Polititroppene, Feltbataljon VI, hvor han tjenestegjorde fra 12. desember 1944 til frigjøringen 8. mai 1945. På diplomet står han oppført som løytnant, men dette er trolig påført i ettertid – han tjenestegjorde som menig ordonnans og oppasser ved bataljonsstaben. I tjenesteuttalelsene beskrives han som en «sprek, kjekk soldattype, som viste seg som en tjenesteivrig og pålitelig ordonnans og oppasser». Han ble også sterkt anbefalt til opptak ved befalsskolen etter krigen.
I 1946 gjennomførte Sanbekk et tremåneders kurs ved Skyteskolen for Hærens Artilleri før han ble en del av Tysklandsbrigaden, brigade 471. Her tjenestegjorde han som sersjant og kanonkommandør ved A-batteriet i Artilleribataljonen. Brigade 471 fikk aldri laget felles diplom, og det finnes derfor ikke noe brigadediplom etter ham fra denne kontingenten.
Deretter gjennomførte han Befalsskolen for Hærens forsyningstropper fra 1947 til 1949.
Sanbekk fortsatte så til militærpolitiet, hvor han tjenestegjorde i brigade 501 som fenrik og lagfører i MP-kompaniet. Etter dette arbeidet han som infanteriinstruktør og troppssjef ved Verkstedsgruppens øvelsesavdeling under utdanningen av brigade 511 på Helgelandsmoen, tilknyttet artilleriet.
Hans siste periode i Tysklandsbrigaden var med brigade 511, hvor han tjenestegjorde som fenrik og sjef for Feltartilleribataljonens lette motorverksted (LAD – Light Aid Detachment).
Sanbekk søkte senere faste stillinger i Forsvaret, men i 1953 gikk han over i det sivile og fikk ansettelse i Storebrand. Han gikk bort i 1977. […]
Read more…
28. november 2025Jarle Olav Sandnes
Brigade 471
Denne bereten ble brukt av Jarle Olav Sandnes fra Snåsa (1925–2017) da han tjenestegjorde i 3. bataljon, brigade 471.
Han møtte til førstegangstjeneste ved Steinkjersannan leir før avreise til Tyskland. Bereten er produsert i Trondheim og er basert på britisk modell, H7-merket er av typen produsert i Storbritannia under krigen.
Etter endt tjeneste i Tysklandsbrigaden arbeidet Sandnes som snekker. […]
Read more…
13. november 2025Jonas Egil Daae Riisnes
Brigade 502 og 512
Denne samlingen er etter Jonas Egil Daae Riisnes (1928–1997), offiser, lokalhistoriker og kulturvernforkjemper fra Masfjorden i Nordhordland.
Riisnes er særlig kjent for sitt omfattende arbeid med å dokumentere og formidle historien om motstandsbasen Bjørn West fra andre verdenskrig, og for sin sentrale rolle i etableringen av Bjørn West-museet. Gjennom en lang militær karriere og et sterkt engasjement innen lokalhistorie og kulturvern satte han dype spor i både Forsvaret og lokalsamfunnet.
Han ble født 25. mars 1928 på gården Risnes som yngst av fem søsken. Faren døde da han var sju år gammel, og han måtte tidlig bidra i gårdsarbeidet. Etter realskoleeksamen i 1945 valgte han en militær løpebane, noe som ble starten på et langt yrkesliv i Forsvaret.
Etter befalsskole for Hærens artilleri på Kongsvinger ble Riisnes sersjant i 1951. Han fullførte Krigsskolen i Oslo i 1954, ble løytnant samme år og kaptein i artilleriet i 1960. Han gikk Hærens stabsskole i 1962–63 og avanserte videre til major i 1966 og oberstløytnant i 1973.
Riisnes tjenestegjorde i to kontingenter i Tysklandsbrigaden, først i brigade 501 som menig ved artilleriregimentet, og deretter i brigade 512 som sersjant ved panservernbatteriet, etter å ha fullført befalsskolen. Panservernet var forlagt i Murwik, Oppland leir i Flensburg i denne perioden.
Gjennom karrieren tjenestegjorde han i både operative og administrative stillinger, blant annet ved Nordkommandoen på Kolsås (AFNORTH), Distriktskommando Vestlandet og Forsvarets overkommando. Som stabssjef ved DK Vestlandet (1977–1982) spilte han, sammen med generalmajor Litleskare, en nøkkelrolle i etableringen av Brigaden på Vestlandet i 1982. Han gikk ut av aktiv tjeneste i 1986 og fikk avskjed i nåde i 1988.
Etter avsluttet militær karriere viet Riisnes seg til lokalhistorie og kulturvern. Han tok initiativ til å etablere Bjørn West-museet i Masfjorden, hvor han ledet arbeidet med innsamling, dokumentasjon og formidling. Museet åpnet i 1994, og mye av dets faglige og historiske grunnlag kan føres direkte tilbake til Riisnes’ innsats.
Han var også en sentral skikkelse i Nordhordland Forsvarsforening, der han var medstifter og mangeårig leder, samt fylkesrepresentant for Hordaland i Norges Forsvarsforening. Riisnes var aktiv i Masfjorden sogelag, redaktør for årboken Fjon frå fjell til fjord, og en drivkraft i arbeidet med å bevare muntlige kilder, fotografier og arkivmateriale fra regionen.
Da Jonas Egil Daae Riisnes døde i 1997, ble han omtalt som en nøkkelperson for bevaringen av krigshistorien i Nordhordland. Hans engasjement for formidling og samarbeid mellom Forsvaret, lokalbefolkningen og kulturinstitusjoner har gitt varige spor – og hans arbeid danner fortsatt et viktig grunnlag for både Bjørn West-museet og den lokale historiske bevisstheten i regionen.
Kilder:Nordhordland, lørdag 21. mars 1998Nordhordland, lørdag 4. juli 1998Strilen, onsdag 8. juli 1998 […]
Read more…
5. november 2025Roald Næss
Brigade 471
Denne uniformen tilhørte Rolad Næss (1907–2003) fra Bodø. Han bar den under sin tjeneste i Tysklandsbrigaden, brigade 471, der han var kaptein og sjef for tannlegetjenesten.
Næss innehadde Krigsdeltakermedaljen fra 1940. Bakgrunnen for tildelingen er ikke dokumentert, men som utskrevet sanitetsfenrik med ansiennitet fra 1930 og med 45 dagers nøytralitetsvakt i 1939–1940, kan han ha deltatt under felttoget i Norge. Han ble fenrik i 1930, løytnant i 1945 etter 90 dagers tjeneste ved Distriktskommando Nord (DKN) Bodø, og kaptein i 1947.
Han var sønn av kjøpmann Johns Næss og Oline Marie (f. Olsen). Etter examen artium i 1926 utdannet han seg ved Norges tannlegehøyskole, og tok norsk tannlegeeksamen i 1930. Samme år etablerte han privat tannlegepraksis i Bodø, der han arbeidet i hele 47 år.
Næss var medlem av Den norske tannlegeforening (NTF) fra 1930 og hadde flere verv i Nordland tannlegeforening, blant annet som nestformann, sekretær og kasserer, samt representant i NTFs representantskap. Han var også styremedlem i Kongelig Norsk Automobilklub (K.N.A.).
Kilder:Nordlys, mandag 30. mars 1987Norske tannlæger. Utgitt av Erhvervsforlaget, Oslo, 1950Lofotposten, tirsdag 31. mars 1987 […]
Read more…
31. oktober 2025Gunnar Nerli
Brigade 492, 501 og 502
Denne samlingen er etter Gunnar Nerli, som tjenestegjorde ved brigadeverkstedet i brigadene 492, 501 og 502. Han hadde graden stabssersjant gjennom alle tre kontingenter og var en del av det tekniske personellet som sørget for vedlikehold og reparasjon av brigadens kjøretøy og våpen.
Uniformen bærer gradstegn for fenrik, noe som tyder på at Nerli enten ble forfremmet mot slutten av tjenesten i Tysklandsbrigaden eller fikk graden i ettertid, under videre tjeneste i Norge. […]
Read more…
