Tysklandsbrigaden
Utforsk Norges bidrag i Tyskland 1947 – 1953 gjennom samleobjekter og personlige minner
Siden er under utvikling og oppdateres fortløpende
Siste publiserte artikler
11. april 2026Leif Egil Teien
Brigade 501
Dette er en samling etter Leif Egil Teien (1930 – 2018), som tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden i brigade 501, tilknyttet Sambandskompaniet.
Etter tjenesten i Tysklandsbrigaden ble han utdannet ved Norges Tannlegehøyskole. Han praktiserte senere som tannlege i Oslo, og hadde dette som sitt yrke gjennom hele sitt voksne liv.
Teien hadde en lang tilknytning til Forsvaret. Han tjenestegjorde blant annet ved FN-hospitalet i Gaza i perioden desember 1961 til mai 1962 som kaptein og tannlege. I tillegg gjorde han en betydelig innsats i Heimevernet, hvor han oppnådde grad som kaptein og var områdesjef.
Ved siden av sin militære og sivile karriere var han aktiv i Tysklandsbrigadens veteranmiljø, hvor han var styremedlem og varamann i veteranforeningen for Asker og Bærum.
Teien hadde også et bredt kulturelt engasjement. Han arbeidet med revy og musikk, både som forfatter, komponist og regissør, og var initiativtaker til filmen Bagn 1940, som omhandler kampene i Valdres under felttoget i 1940.
Samlingen inneholder et minneskjold som han hadde hengende på veggen, hans veteranmedalje for deltakelse i Tysklandsbrigaden, ubrukte Norgemerker til å sy på uniformen, samt korporal- og visekorporalvinkler fra tjenesten i Tyskland.
Videre inngår to Y-merker fra Yorkshire Division. Disse knytter seg til de to første brigadene i Tysklandsbrigaden og er dermed fra en periode før Teiens egen tjeneste. Merkene er senere kopier, trolig produsert for veteranforeningen en gang etter 1990-tallet.
Kilder:Budstikka (Asker og Bærum), fredag 16. april 2010Asker og Bærums Budstikke, mandag 9. april 1990Våre menn i Gaza. Utg. Norsk Arkivforskning. Oslo. 1966 […]
Read more…
8. april 2026Martin Holthe
Brigade 491
Dette er en samling etter Martin Holthe.
Holthe tjenestegjorde som infanterist i Tysklandsbrigaden, brigade 491. Han var tilknyttet Kompani C i 3. bataljon og var stasjonert i den nordtyske byen Itzehoe, ikke langt fra Hamburg.
Oppholdet i Tyskland varte i om lag seks måneder, fra 9. februar til rundt 20. august. […]
Read more…
6. april 2026Battledress
Løytnant – Transport- og Forsyningskompaniet – Brigade 471 / 472
Dette er en britiskprodusert battledress-jakke, produsert i 1943, som kan knyttes til en av de to første kontingentene i Tysklandsbrigaden, da avdelingen var underlagt Yorkshire-divisjonen (brigade 471 eller 472). Jakken har ikke kjent proveniens, men har vært båret av en løytnant med tjeneste under krigen.
Båndstripen viser at offiseren hadde krigserfaring, men fraværet av rosett indikerer at han ikke deltok i felttoget i 1940. Det er derfor sannsynlig at han senere kom inn i tjeneste, enten gjennom motstandsarbeid i Norge, opphold i Sverige og tilknytning til polititroppene, eller ved å slutte seg til de norske styrkene i Storbritannia.
Den gul- og blå våpenstripen betyr at han tilhørte Transport- og forsyningskompaniet, en avdeling med ansvar for logistikk og støttefunksjoner i brigaden. […]
Read more…
31. mars 2026Hans Borgfjord
Brigade 502
Dette er en armlenke etter Hans Borgfjord (1930 – 2019) fra Vallersund i Bjugn. Borgfjord tjenestegjorde i Panservernbatteriet i brigade 502
Han vokste opp i et kyst- og jordbruksmiljø, der han tidlig fikk erfaring med både fiske og gårdsdrift. Bestefaren hadde bakgrunn fra lofotfiske og var en motstander av motorisering, samtidig som han ga Borgfjord opplæring i seilbåtliv og tradisjonelle ferdigheter. Samtidig ble Borgfjord påvirket av utviklingen i landbruket, og det var tidlig klart for ham at han skulle bli bonde.
Krigsårene
Under felttoget i april 1940 opplevde Borgfjord krigen på nært hold som tiåring. Den norske minelæggeren Frøya lå skjult i Stjørnfjorden, men ble oppdaget av tyske styrker og satt under angrep 13. april. Skipet ble kjørt på grunn og sprengt av egen besetning. Mannskapet trakk seg nordover, og flere av soldatene kom til området rundt Vassøya.
Borgfjord og andre lokale ungdommer ble satt til å hjelpe de norske soldatene, blant annet med å skaffe tørre klær og bistå i en uoversiktlig situasjon. Fjøset på gården ble samtidig befestet med mitraljøsestillinger og brukt som improvisert forsvarspunkt, i påvente av et mulig tysk angrep. Soldater og lokale oppholdt seg der i flere timer før det ble klart at angrepet ikke kom umiddelbart. Området ble deretter evakuert, og de norske styrkene fortsatte tilbaketrekningen nordover.
Senere under krigen, i desember 1944, mistet Borgfjord sin far. Samtidig beslagla tyske soldater deler av våningshuset på gården. Krigen satte dermed også direkte spor i familien og på hjemstedet.
Etter krigen og Tysklandsbrigaden
Etter frigjøringen i 1945 fulgte skolegang og førstegangstjeneste. Borgfjord ble deretter vervet til Tysklandsbrigaden og tjenestegjorde i Panservernbatteriet i brigade 502. Tjenesten besto av militær utdanning, øvelser og vakthold som del av den norske styrken i den allierte okkupasjonen av Tyskland.
Videre liv og virke
Etter militærtjenesten gikk Borgfjord på Sør-Trøndelag fylkesskole på Rømmen, før han senere tok landbruksutdanning ved Skjetlein. I 1956 overtok han gården og satset målrettet på melkeproduksjon. Drift og utvikling av bruket krevde betydelig arbeid, blant annet gjennom nydyrking og restaurering av bygninger.
Ved siden av gårdsdriften engasjerte Borgfjord seg sterkt i organisasjonsliv og kulturarbeid. Han arbeidet for å bevare kystkultur og bygningstradisjoner, og deltok i restaurering av eldre bygninger og fartøy. Han var også involvert i etablering og utvikling av kystkulturmiljøer i regionen.
Kilder:Fosna-Folket, julebilag 1986Fosna-Folket, 24. desember 2019 […]
Read more…
31. mars 2026Gunnar Reidar Aune
Brigade 492
Dette er en samling etter Gunnar Reidar Aune (1924 – 2026), som tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden som del av Oppklaringseskadronen i brigade 492.
Samlingen består av en blazer brukt ved veterantreff, hvor medaljene er sydd fast på brystlommen. Videre inngår diplomer fra tjenesten, et lisseslips som ble båret sammen med blazeren, samt flere merker knyttet til tiden i Tysklandsbrigaden.
Etter endt tjeneste arbeidet han som boktrykker og senere som faglærer ved Brundalen videregående skole i Trondheim. Han hadde et langt yrkesliv innen trykkerifaget og undervisning.
Oppklaringseskadronen i brigade 492Oppklaringseskadronen hadde som hovedoppgave å innhente informasjon om terreng og mulige fiendtlige bevegelser, samt å operere foran brigadens hovedstyrker. Tjenesten stilte store krav til mobilitet, selvstendighet og evne til å operere under feltmessige forhold.Eskadronen gjennomgikk utdannelse på Trandum før den i august 1949 ble sendt til Schleswig-Holstein og forlagt i Kingsway Barracks i Rendsburg. Her deltok avdelingen i både trening og større allierte øvelser.
Blant annet deltok brigade 492 i en omfattende britisk-ledet manøver på Sennelager, hvor mellom 40 000 og 50 000 soldater fra flere nasjoner deltok. Oppklaringseskadronen opererte på divisjonens venstre flanke og løste oppdrag med stor rekkevidde. Avdelingen fikk anerkjennelse for effektivt samband og god operativ gjennomføring.
Samtidig ble det påpekt enkelte utfordringer, blant annet knyttet til slitasje på mannskapene og behov for mer erfaring på lavere befalnivå. Til tross for dette ble eskadronens innsats vurdert som solid, og den fikk positiv omtale i etterfølgende rapporter.
Avdelingen deltok videre i flere øvelser, blant annet «Agility 2» og brigadeøvelsen «Finnmarken» i januar 1950, hvor den igjen fikk ros for sin opptreden.
Erfaringene fra oppholdet viste også at oppklaringseskadronene hadde begrenset ildkraft sammenlignet med tyngre avdelinger, noe som førte til diskusjoner om en mulig omorganisering til stridsvogneskadroner. Disse planene ble imidlertid ikke gjennomført i denne perioden.
Oppklaringseskadronen returnerte til Norge i begynnelsen av februar 1950. Hjemkomsten ble markert med parade i Oslo før avdelingen ble dimittert.
Kilder:– Jensen, Åke F.: Kavaleriet i Norge 1200–1994. Utg. Kavaleriinspektøren/Søndenfjeldske dragonregiment, Oslo 1995.– Adresseavisen, 23. juni 2009. […]
Read more…
27. mars 2026Nikolai Valstadberg
Brigade 491
Dette er en samling etter Nikolai Valstadberg.
Valstadberg tjenestegjorde som infanterist i Tysklandsbrigaden, brigade 491, den norske styrken som inngikk i den allierte okkupasjonen av Tyskland etter andre verdenskrig. Han var tilknyttet Kompani A i 3. bataljon og var stasjonert i den nordtyske byen Itzehoe, ikke langt fra Hamburg.
Oppholdet i Tyskland varte i om lag seks måneder, fra 9. februar til rundt 20. august.
I et intervju med Stjørdalens Blad uttalte han følgende:
– Det var en uhyre interessant tid. Vel handlet det mye om militære øvelser og vakthold. Men vi fikk også sett og opplevd en god del. Blant annet besøkte vi Hamburg, en by som fortsatt lå totalt i ruiner etter allierte flyangrep under krigen.
På spørsmål om hvordan det var å oppleve forholdene kort tid etter krigens slutt og om det var mye fælt å se, svarte han:
– Ikke så veldig mye. Men fortsatt var det en god del flyktninger, familier med alle sine sparsommelige eiendeler lastet på håndvogner. Trolig var dette folk som hadde flyktet fra områder lenger øst. Ellers hadde vi liten kontakt med tyskerne.
Etter sin militære tjeneste arbeidet Valstadberg i nær 50 år ved Graabrek Mølle i Stjørdal. Han var i 23 år formann i Stjørdal Næringsmiddelarbeiderforening, og hadde også verv som formann i Skatval Arbeiderlag. I tillegg var han representert i kommunestyret i en periode og satt i kulturutvalget i Stjørdal kommune i to perioder.
Kilder:Stjørdalens Blad, lørdag 13. mai 2006Adresseavisen, lørdag 12. april 1997 […]
Read more…
3. mars 2026Sigmund A. Spångberg
Brigade 471
Denne armlenken er etter Sigmund A. Spångberg (1925–2023) som tjenestegjorde i den første Tysklandsbrigaden, Brigade 471, i 2. bataljon, Støttekompaniet (St.Kp.). Bataljonen var rekruttert fra Vestlandet og Sørlandet og gjennomførte utdanning ved Ulven leir utenfor Bergen før avreise til Tyskland 6. februar 1947 med troppetransportskipet «Svalbard».
I Tyskland var 2. bataljon forlagt i Höxter i den britiske okkupasjonssonen i perioden Spångberg tjenestegjorde i Tyskland. Under tjenesten fungerte han både som Bren Gun Carrier-fører (beltevogn) og som lastebilsjåfør i Støttekompaniet. Han kjørte blant annet Bedford lastebil og ble benyttet etter behov både som beltevognfører og sjåfør.
Kilde: Kjell Olav Spångberg […]
Read more…
4. februar 2026Knut Strømberg
Brigade 471
Knut Strømberg (født 31. mai 1924 – død 2008) flyktet til Sverige 28. september 1944 og ble registrert med flyktningnummer 34464. Før flukten hadde han fullført middelskole (1941), fag- og forskole (1942) og teknisk aftenskole (1943). Han var utdannet mekaniker og arbeidet ved Kværner Brug AS i Oslo fram til avreisen. Strømberg hadde ingen militær erfaring før flukten.
I Sverige ble han innrullert i de norske polititroppene ved Voxna 20. desember 1944. Den 25. april 1945 begynte han på befalsskolen ved Mälsåker utenfor Stockholm, som del av det norske befalsskolekullet våren 1945.
Befalsskolen ved Mälsåker 1945I mars 1945 ble 120 norske politisoldater håndplukket blant rundt 20 000 nordmenn i Sverige til befalsskole ved Mälsåker. Formålet var å utdanne troppssjefer til bruk ved en alliert invasjon og frigjøring av Norge. Deltakerne var hovedsakelig unge sersjanter, og utvelgelsen identifiserte kandidater med tydelig lederpotensial. Kullet skulle senere gi Norge en rekke sentrale militære ledere.
Utdanningen var planlagt som et seks måneders kurs med sikte på fenriksgrad. Treningen var fysisk og psykisk krevende og utpreget militær, til tross for at avdelingen formelt ble betegnet som «polititropper» av politiske hensyn knyttet til svensk nøytralitet. Motivasjonen var høy; mange hadde opplevd fengsling eller tap av nære familiemedlemmer under okkupasjonen.
Selv om utdanningen ikke var fullført da Tyskland kapitulerte 8. mai 1945, ble kullet umiddelbart satt inn. Med svensk befal rykket avdelingen som den første organiserte norske styrken inn i Oslo, avvæpnet tyske avdelinger og nøytraliserte NS- og hirdstyrker. Den 10. mai kjørte kolonnen inn i hovedstaden via Trondheimsveien, møtt av sivile med flagg og blomster.
Tjeneste i Tysklandsbrigaden Etter krigen fortsatte Strømberg i Forsvaret og deltok i Tysklandsbrigaden, brigade 471, som løytnant i Ingeniørkompaniet. Kompaniet inngikk som en sentral støtteenhet i brigaden og deltok i omfattende øvelser og operative oppdrag knyttet til pioner- og ingeniørtjeneste.
Operasjon NYCO – Hann. Münden, april 1947I tiden etter krigen forekom det gjentatte razziaer mot nazistiske motstandsgrupper og såkalte «Werwolf»-elementer, samt mot enkelte DP-leirer (Displaced Persons). Den største og mest omfattende operasjonen i Brigade 471s ansvarsområde var Operasjon NYCO, gjennomført 16.–17. april 1947 ved Kurhessen Kaserne i Hann. Münden.
Leiren huset om lag 2 600 tidligere polske soldater og sivile, samt rundt 600 kvinner og barn, og ble ledet av en polsk kommandant. Etterretningsrapporter pekte på omfattende kriminalitet i leiren, inkludert mord, ran, voldtekter, våpenbesittelse og skjuling av sprengstoff og radioer. På bakgrunn av dette ble det besluttet å gjennomføre en full militær aksjon.
Operasjonen ble ledet av 2. infanteribataljon, støttet av bataljonens stormpionertropp og 2. ingeniørtropp fra Ingeniørkompaniet, totalt omkring 50 mann under kommando av løytnant Knut Strømberg.
Styrken ble delt inn i klart definerte elementer:
forpatrulje med ansvar for avvæpning av vaktene
ytre sikringsstyrker for full omringing av leiren og kaserneområdet
avskjæringsgrupper plassert i hver etasje
ryddegjenger for systematisk rom-til-rom-søk
minesøkergrupper bestående av stormpionertroppen og 2. ingeniørtropp
Alle styrker, unntatt ryddegjengene, bar skarpladde våpen. Ordren var entydig: ild for å treffe ved tegn til væpnet motstand.
Natt til 17. april marsjerte kolonnen fra Höxter langs Weser mot Hann. Münden. Operasjonen startet kl. 05.30 og kom fullstendig overraskende på leirens beboere. Vaktene ble raskt avvæpnet, kjøretøy kjørt i stilling, og kaserneområdet ble sperret både utvendig og innvendig. Innen få minutter var alle korridorer blokkert, og ingen kunne forlate rommene.
Ryddegjengene gjennomførte grundige romundersøkelser med kroppsvisitasjon og gjennomsøking av skap, kofferter og personlige eiendeler. Det ble beslaglagt våpen, ammunisjon, sprengstoff, radioer, uniformsdeler, sigaretter, mat, klær og betydelige mengder tyvegods.
2. ingeniørtropp, transportert med bil fra forlegningen i Holzminden, hadde et særskilt ansvar for visitering av kvinner og barn ved hjelp av minesøkere. Dette foregikk i kasernens gymnastikksal, med bataljonens feltprest til stede som vitne. Enkelte kvinner og barn ble også visitert i kasernen, særlig der sykdom eller graviditet ikke kunne dokumenteres. Troppen deltok videre i undersøkelser av mistenkelige områder for å avdekke nedgravde våpen og gjenstander.
Operasjonen pågikk til langt utpå ettermiddagen. Etter avslutning ble avdelingene samlet ved en idrettsplass ved Weser, hvor forpleining ble utdelt. Før avmarsj måtte den polske leirkommandanten inspisere rekkene sammen med bataljonssjefen og skriftlig bekrefte at ingen gjenstander var blitt urettmessig fjernet.
Omkring kl. 17.00 returnerte styrkene til sine garnisoner. Operasjonen ble gjennomført uten tap av liv.
Aksjonen vakte betydelig anerkjennelse. Sjefen for Headquarters Military Government i Hildesheim oversendte skriftlig ros og fremhevet særlig disiplin, energi og profesjonell opptreden hos de norske styrkene. I brevet het det blant annet:
“The conduct of the Norwegian troops was exemplary and it was thanks to their energy, keenness and well disciplined action that the operation was so successful.”
Ingeniørkompaniet i Brigade 471Ingeniørkompaniet spilte en nøkkelrolle i Brigade 471s virksomhet i Tyskland i 1947. Oppgavene omfattet blant annet brobygging over Weser, etablering av ferger, minelegging og minesøk, sprengningsarbeid, leir- og anleggsarbeid samt støtte til infanteri og artilleri under større samvirkeøvelser. Sommeren 1947 deltok brigaden i en omfattende feltøvelse i Nord-Tyskland, der ingeniørkompaniets innsats ble vurdert som avgjørende for øvelsens gjennomføring.
Brigaden ble fremhevet som et forbilde for senere norske kontingenter i Tyskland. Mot slutten av oppholdet ble styrken transportert hjem via Cuxhaven til Oslo, med parade og offisiell mottakelse før dimittering.
Senere liv og de forskjellige gjenstandeneEtter Tysklandsbrigaden avsluttet Strømberg sin aktive militære karriere og gikk over i sivilt arbeid, først hos Aspelin Ramm og senere ved Bull & Co Advokatfirma AS. Han deltok i senere år på flere repetisjonsøvelser i Ingeniørvåpenet som befal.
Samlingen etter Knut Strømberg består blant annet av en battledressjakke brukt i tiden etter Tysklandsbrigaden, da han hadde kapteins grad, samt høyluen han bar under tjenesten i brigade 471, av britisk produksjon fra krigsårene. Videre inngår medalje for tjeneste i polititroppene, medalje for internasjonale operasjoner tildelt for tjenesten i Tyskland, feltutstyr og en rekke fagbøker fra befalsskoleutdanningen i Sverige. Av særlig interesse er dokumentet Direktiver og instrukser for brigade 471, som belyser nettopp den typen operasjoner Strømberg selv deltok i under oppholdet i Tyskland.
Kilder:– Strømodden, Sigbjørn. Ingeniørsoldatene i Tysklandsbrigadene. Bergen: Vigmostad & Bjørke, 2005.– Breidlid, Olav. De norske styrker i Tyskland 1947–1953. Oslo: Tysklandsbrigadenes veteranforbund, 1997.– Tromsø, lørdag 5. september 1992.– Legasjonen i Stockholm, Flyktningkontoret, Mikrofilm, Kjesäterkartoteket, nr. 13: Flyktninger med registreringsnr. 31500-3473. […]
Read more…
