Brisk hjelm – MK2

Brisk hjelm, MK2, etter Alexander Hagen (1919–1998). Hjelmen ble trolig mottatt under opptrening til D-dagen i Storbritannia, og er merket med tjenestenummeret A775 samt «Norway» på siden.

Hagen ble født i Trondheim og tok examen artium i 1938. Høsten 1939 ble han tatt opp som kadett ved Krigsskolen i Oslo, hvor han fulgte undervisningen frem til det tyske angrepet 9. april 1940. Samme morgen unnslapp Krigsskolens befal og kadetter så vidt de tyske styrkene og ble transportert via Kongsvinger til Elverum og videre til Midtskogen. Der ble kadettene fordelt, og han ble som nyutnevnt fenrik beordret til en infanteriavdeling som troppssjef. I dagene som fulgte deltok han i oppsetting av avdelinger og innledende stillingsarbeid. Han var også ved stillingene på Strandlykkja – hvor han blant annet var med på å ta en tysk soldat til fange og fraktet han med spark. Videre ble avdelingen ble sendt nordover for å møte den tyske fremrykningen.

Deretter fulgte tjeneste som offiser under felttoget gjennom Gudbrandsdalen. Avdelingen ble transportert via Jørstadmoen og Otta mot Dombås og Lesja. Etter bombingen av jernbanelinjen ved Verma og avsporing av toget ble han sendt frem for å rekognosere situasjonen, og videre fremrykning med tog viste seg umulig. Marsjen fortsatte til fots, og ved Vermatunnelen skilte norske og britiske styrker lag. Dagen etter ble avdelingen tatt igjen av tyskerne og gjort kjent med at kapitulasjon var inngått. Han ble tatt til fange, unnslapp kortvarig sammen med en medkadett, men ble pågrepet igjen og senere frigitt etter å ha fått status som jernbanearbeider, noe som muliggjorde retur til Trondheim.

Etter flere forsøk på å komme seg ut av landet lyktes flukten via Sverige til Storbritannia. Der gjennomgikk han sikkerhetsklarering ved Patriotic School i London før tjeneste i de norske styrkene i Skottland. I 1944 ble han godkjent som offiser i britisk hær og beordret som troppssjef i A Company, 5/7 Battalion Gordon Highlanders, 51st Highland Division. Han fikk kommando over en skotsk infanteritropp og deltok i forberedelsene til invasjonen av Frankrike. Kort tid før D-dagen ble han trukket ut etter beslutning fra norske myndigheter, som vurderte at innsatsen ville være mer verdifull i Milorg i Norge.

Deretter fulgte midlertidig tjeneste i den norske 54 MTB-Flotilla i Great Yarmouth. Her tjenestegjorde han som dekksmann og skytter på MTB 626, med ansvar for styrbord dobbelt 0,5″ maskingevær. Oppdragene besto i nattlige operasjoner mot tysk skipstrafikk samt patrulje- og beskyttelsesoppdrag i Den engelske kanal, i tillegg til våpentrening, torpedoøvelser og overvåking med hydrofon under operative patruljer.

Etter avsluttet MTB-tjeneste ble han overført til Kompani Linge og gjennomgikk spesialopplæring i Skottland før fallskjermslipp over Norge høsten 1944 som del av Milorgs baseutbygging. Han fikk ansvar for virksomheten i BA 2, Vassfaret, mellom Sperillen og Bukollen, nord for Hønefoss, og fungerte som hovedinstruktør for troppsjefskurs i Milorg Distrikt 14/2. Oppgavene omfattet opplæring i taktikk, ledelse og våpenbruk, etablering og drift av forsyningsbaser og lagre samt koordinering av lokal Milorg-aktivitet. Arbeidet foregikk under kontinuerlig risiko for tyske razziaer, og basene ble flyttet ved behov, samtidig som radiokontakt med London ble opprettholdt frem til frigjøringen.

Tjenesten i Tysklandsbrigaden
Høsten 1946 ble Hagen beordret til den første Tysklandsbrigaden, Brigade 471, som inngikk i den britiske okkupasjonssonen i Tyskland. Brigadestaben ble først oppsatt i Smestadleiren i Oslo før overføring til Franken leir ved Porsgrunn. Der foregikk forberedelsene og oppsettingen av frampartier under krevende forhold preget av improvisasjon og tidspress.

Avreisen til Tyskland fant sted 10. januar 1947 med troppetransportskipet HMS Svalbard. Hagen fungerte som «skipsadjutant», med ansvar for forbindelsen mellom brigaden og skipets offiserer. Overfarten ble krevende på grunn av dårlig vær og omfattende sjøsyke blant mannskapet.

Etter ankomst til Cuxhaven gikk reisen videre med tog til Northeim i Harz, hvor brigaden ble stasjonert. Området var sterkt preget av krigens ødeleggelser, vinterkulde og sivil nød. Tjenesten ble utført som løytnant og senere kaptein i brigadestaben, med ansvar først innen forsyningssaker, deretter primært øvingsplanlegging. En sentral del av arbeidet besto i å organisere brigadens skarpskytinger i samarbeid med britiske øvingsledere, noe som krevde detaljert koordinering av skytefelt og manøvre.

Den første tiden var preget av store praktiske utfordringer: kasernene var plyndret, forpleiningen mangelfull og kullforsyningen ustabil. Ansvar for mottak og distribusjon av kull til brigadens avdelinger inngikk i oppgavene, noe som også innebar håndtering av sivile som forsøkte å skaffe seg brensel under vanskelige forhold.

Okkupasjonstjenesten foregikk under strenge regler, blant annet forbud mot fraternisering og svartebørshandel. Perioden var også preget av episoder med provokasjoner, sabotasje og krevende samarbeid med tidligere tyske militærsjåfører. Samtidig fantes rekreasjonsmuligheter, og permisjoner ble blant annet brukt til reiser til Brussel, samt aktiviteter som jakt og seilflyging. Alvorlige ulykker inntraff også i Northeim i 1947.

Tjenesten i Tyskland ble avsluttet høsten 1947, da brigaden ble avløst av Brigade 472. Hjemreisen gikk igjen med HMS Svalbard etter et siste opphold i Hamburg.

Senere karriere
Etter tiden i Tysklandsbrigaden ble Hærens stabsskole gjennomført i 1950 og General Staff College i USA i 1952. Deretter fulgte en rekke sentrale stillinger, blant annet som kontorsjef i Hærens overkommando, stabssjef ved Distriktskommando Nord-Norge 1956-1958 (DKN) og stabssjef ved Øverstkommanderende for Nord-Norge (ØKN) 1962-1966, sjef for Hærens stabsskole og sjef for operasjonsstaben i Hærens overkommando. Det ble også gjort tjeneste som sjef for DANOR-bataljonen i Gaza i 1962, samt ved SHAPE i Paris på midten av 1950-tallet.

I 1971 ble han utnevnt til generalmajor. Han ledet deretter landstridskreftene i Nord-Norge (1972–73) og avsluttet sin militære karriere som sjef for Distriktskommando Vestlandet (1973–78).

Utmerkelser
Hagen ble tildelt en rekke dekorasjoner, blant annet Krigsmedaljen, Deltagermedaljen, FN-medaljen og France–Germany Star. Han var også ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen.

I 1991 ble det utdelt diplom og medalje for deltakelse i Tysklandsbrigaden under en seremoni i Håkons­hallen.



Kilder:
Bøker
Løken, Roar. Antisabotasjen 1943–1945. Sandnes: Commentum forlag, 2017.
Strande, Paul M. Fallskjermer over Vassfaret. Oslo: Gyldendal, 1977.

Aviser
Nordlys, tirsdag 1. august 1989
Bergens tidende, tirsdag 8. august 1989
Aftenposten, tirsdag 9. august 1994
Harstad Tidende, onsdag 10. august 1994
Aftenposten, onsdag 13. mai 1998
Bergens tidende, fredag 15. mai 1998

Alexander Hagens egne memoarer