Knut Strømberg

Knut Strømberg (født 31. mai 1924 – død 2008) flyktet til Sverige 28. september 1944 og ble registrert med flyktningnummer 34464. Før flukten hadde han fullført middelskole (1941), fag- og forskole (1942) og teknisk aftenskole (1943). Han var utdannet mekaniker og arbeidet ved Kværner Brug AS i Oslo fram til avreisen. Strømberg hadde ingen militær erfaring før flukten.

I Sverige ble han innrullert i de norske polititroppene ved Voxna 20. desember 1944. Den 25. april 1945 begynte han på befalsskolen ved Mälsåker utenfor Stockholm, som del av det norske befalsskolekullet våren 1945.

Befalsskolen ved Mälsåker 1945
I mars 1945 ble 120 norske politisoldater håndplukket blant rundt 20 000 nordmenn i Sverige til befalsskole ved Mälsåker. Formålet var å utdanne troppssjefer til bruk ved en alliert invasjon og frigjøring av Norge. Deltakerne var hovedsakelig unge sersjanter, og utvelgelsen identifiserte kandidater med tydelig lederpotensial. Kullet skulle senere gi Norge en rekke sentrale militære ledere.

Utdanningen var planlagt som et seks måneders kurs med sikte på fenriksgrad. Treningen var fysisk og psykisk krevende og utpreget militær, til tross for at avdelingen formelt ble betegnet som «polititropper» av politiske hensyn knyttet til svensk nøytralitet. Motivasjonen var høy; mange hadde opplevd fengsling eller tap av nære familiemedlemmer under okkupasjonen.

Selv om utdanningen ikke var fullført da Tyskland kapitulerte 8. mai 1945, ble kullet umiddelbart satt inn. Med svensk befal rykket avdelingen som den første organiserte norske styrken inn i Oslo, avvæpnet tyske avdelinger og nøytraliserte NS- og hirdstyrker. Den 10. mai kjørte kolonnen inn i hovedstaden via Trondheimsveien, møtt av sivile med flagg og blomster.

Tjeneste i Tysklandsbrigaden
Etter krigen fortsatte Strømberg i Forsvaret og deltok i Tysklandsbrigaden, brigade 471, som løytnant i Ingeniørkompaniet. Kompaniet inngikk som en sentral støtteenhet i brigaden og deltok i omfattende øvelser og operative oppdrag knyttet til pioner- og ingeniørtjeneste.

Operasjon NYCO – Hann. Münden, april 1947
I tiden etter krigen forekom det gjentatte razziaer mot nazistiske motstandsgrupper og såkalte «Werwolf»-elementer, samt mot enkelte DP-leirer (Displaced Persons). Den største og mest omfattende operasjonen i Brigade 471s ansvarsområde var Operasjon NYCO, gjennomført 16.–17. april 1947 ved Kurhessen Kaserne i Hann. Münden.

Leiren huset om lag 2 600 tidligere polske soldater og sivile, samt rundt 600 kvinner og barn, og ble ledet av en polsk kommandant. Etterretningsrapporter pekte på omfattende kriminalitet i leiren, inkludert mord, ran, voldtekter, våpenbesittelse og skjuling av sprengstoff og radioer. På bakgrunn av dette ble det besluttet å gjennomføre en full militær aksjon.

Operasjonen ble ledet av 2. infanteribataljon, støttet av bataljonens stormpionertropp og 2. ingeniørtropp fra Ingeniørkompaniet, totalt omkring 50 mann under kommando av løytnant Knut Strømberg.

Styrken ble delt inn i klart definerte elementer:

• forpatrulje med ansvar for avvæpning av vaktene
• ytre sikringsstyrker for full omringing av leiren og kaserneområdet
• avskjæringsgrupper plassert i hver etasje
• ryddegjenger for systematisk rom-til-rom-søk
• minesøkergrupper bestående av stormpionertroppen og 2. ingeniørtropp

Alle styrker, unntatt ryddegjengene, bar skarpladde våpen. Ordren var entydig: ild for å treffe ved tegn til væpnet motstand.

Natt til 17. april marsjerte kolonnen fra Höxter langs Weser mot Hann. Münden. Operasjonen startet kl. 05.30 og kom fullstendig overraskende på leirens beboere. Vaktene ble raskt avvæpnet, kjøretøy kjørt i stilling, og kaserneområdet ble sperret både utvendig og innvendig. Innen få minutter var alle korridorer blokkert, og ingen kunne forlate rommene.

Ryddegjengene gjennomførte grundige romundersøkelser med kroppsvisitasjon og gjennomsøking av skap, kofferter og personlige eiendeler. Det ble beslaglagt våpen, ammunisjon, sprengstoff, radioer, uniformsdeler, sigaretter, mat, klær og betydelige mengder tyvegods.

2. ingeniørtropp, transportert med bil fra forlegningen i Holzminden, hadde et særskilt ansvar for visitering av kvinner og barn ved hjelp av minesøkere. Dette foregikk i kasernens gymnastikksal, med bataljonens feltprest til stede som vitne. Enkelte kvinner og barn ble også visitert i kasernen, særlig der sykdom eller graviditet ikke kunne dokumenteres. Troppen deltok videre i undersøkelser av mistenkelige områder for å avdekke nedgravde våpen og gjenstander.

Operasjonen pågikk til langt utpå ettermiddagen. Etter avslutning ble avdelingene samlet ved en idrettsplass ved Weser, hvor forpleining ble utdelt. Før avmarsj måtte den polske leirkommandanten inspisere rekkene sammen med bataljonssjefen og skriftlig bekrefte at ingen gjenstander var blitt urettmessig fjernet.

Omkring kl. 17.00 returnerte styrkene til sine garnisoner. Operasjonen ble gjennomført uten tap av liv.

Aksjonen vakte betydelig anerkjennelse. Sjefen for Headquarters Military Government i Hildesheim oversendte skriftlig ros og fremhevet særlig disiplin, energi og profesjonell opptreden hos de norske styrkene. I brevet het det blant annet:

“The conduct of the Norwegian troops was exemplary and it was thanks to their energy, keenness and well disciplined action that the operation was so successful.”

Ingeniørkompaniet i Brigade 471
Ingeniørkompaniet spilte en nøkkelrolle i Brigade 471s virksomhet i Tyskland i 1947. Oppgavene omfattet blant annet brobygging over Weser, etablering av ferger, minelegging og minesøk, sprengningsarbeid, leir- og anleggsarbeid samt støtte til infanteri og artilleri under større samvirkeøvelser. Sommeren 1947 deltok brigaden i en omfattende feltøvelse i Nord-Tyskland, der ingeniørkompaniets innsats ble vurdert som avgjørende for øvelsens gjennomføring.

Brigaden ble fremhevet som et forbilde for senere norske kontingenter i Tyskland. Mot slutten av oppholdet ble styrken transportert hjem via Cuxhaven til Oslo, med parade og offisiell mottakelse før dimittering.

Senere liv og de forskjellige gjenstandene
Etter Tysklandsbrigaden avsluttet Strømberg sin aktive militære karriere og gikk over i sivilt arbeid, først hos Aspelin Ramm og senere ved Bull & Co Advokatfirma AS. Han deltok i senere år på flere repetisjonsøvelser i Ingeniørvåpenet som befal.

Samlingen etter Knut Strømberg består blant annet av en battledressjakke brukt i tiden etter Tysklandsbrigaden, da han hadde kapteins grad, samt høyluen han bar under tjenesten i brigade 471, av britisk produksjon fra krigsårene. Videre inngår medalje for tjeneste i polititroppene, medalje for internasjonale operasjoner tildelt for tjenesten i Tyskland, feltutstyr og en rekke fagbøker fra befalsskoleutdanningen i Sverige. Av særlig interesse er dokumentet Direktiver og instrukser for brigade 471, som belyser nettopp den typen operasjoner Strømberg selv deltok i under oppholdet i Tyskland.

Kilder:
– Strømodden, Sigbjørn. Ingeniørsoldatene i Tysklandsbrigadene. Bergen: Vigmostad & Bjørke, 2005.
– Breidlid, Olav. De norske styrker i Tyskland 1947–1953. Oslo: Tysklandsbrigadenes veteranforbund, 1997.
– Tromsø, lørdag 5. september 1992.
– Legasjonen i Stockholm, Flyktningkontoret, Mikrofilm, Kjesäterkartoteket, nr. 13: Flyktninger med registreringsnr. 31500-3473.