Arnold Einstabland

Arnold Einstabland
(Olav Arnold Tjomsås Einstabland)
Født 25. mars 1910 i Kristiansand – død 31. oktober 1995 i Kristiansand

Arnold Einstabland vokste opp i Kristiansand og tok examen artium ved Kristiansand katedralskole (reallinjen) i 1929. Han fullførte 3. divisjons befalskole i hjembyen i 1934, Krigsskolen i 1936 og Den militære høyskole i 1938. Samme år ble han utnevnt til løytnant og tjenestegjorde ved 2. divisjonsskole i Oslo.

Den 8. april 1940 kom han som løytnant til Kristiansand og Infanteriregiment nr. 7 (IR 7). Under felttoget i Sør-Norge deltok han fra 9. april til omkring 20. april 1940, blant annet som adjutant for major Backer i Setesdalen. Etter kapitulasjonen var han involvert i avviklingen av IR 7. I desember 1940 begynte han ved AT-skolen på Gausdal, men sluttet i 1941 da han ikke ønsket å delta videre i denne virksomheten.

Deretter ble han tilknyttet Sivilforsvaret i Kristiansand, først som assistent for luftvernssjefen og senere som sjef. Han hadde denne funksjonen frem til 1942. Parallelt gikk han inn i organisert motstandsarbeid gjennom den såkalte Laudals organisasjon. I Kristen Taraldsens bok Frihetens flamme – major Laudal og hans menn omtales Einstabland som major Arne Laudals nærmeste medarbeider. De var også naboer på Øvre Strai i Kristiansand, hvor Einstabland bodde sammen med sin kone og foreldre.

Under opprullingen av Laudals organisasjon i desember 1942 ble Einstabland natt til 19. desember vekket av personer han først antok var politiet. Det viste seg å være Gestapo. Han klarte å unnslippe ved å hoppe ut av et vindu, og tok seg deretter tilbake inn i tilbygget til boligen mens tyskerne ransaket hovedhuset. Han flyktet videre til Sverige. Senere fikk han vite at hans kone var blitt arrestert og satt i Kristiansand kretsfengsel, trolig som gissel. Hun ble løslatt 8. januar 1943.

Einstabland kunne ikke med sikkerhet forklare hvordan organisasjonen ble avslørt, men oppfattet at Gestapo hadde hatt omfattende forhåndskunnskap. I ettertid er det kjent at Arne Laudal ble arrestert 7. desember 1942 og utsatt for tortur ved Arkivet i Kristiansand. Fra desember 1942 rullet Sicherheitspolizei opp organisasjonen, noe som førte til rundt 350 arrestasjoner. Mange ble sendt til tyske konsentrasjonsleirer, og 13 nøkkelpersoner ble internert på Grini. Laudal og fem andre ble dømt til døden og henrettet i Trandumskogen i mai 1944.

Einstabland kom seg i sikkerhet og reiste via Sverige til Storbritannia, hvor han ankom i begynnelsen av februar 1943. Med kapteins grad ble han nestkommanderende ved Krigsskolen i London og senere i Skottland. Ifølge senere omtaler kom han i februar 1945 til Finnmark og tjenestegjorde under oberst Arne D. Dahl. Militært rulleblad oppgir at han var tilknyttet Varanger bataljon fra 10. juni 1945, men han kan ha ankommet området tidligere. Han fungerte blant annet som rekruttoffiser for 2. bergkompani våren 1944 og som kadrebefal ved Den norske krigsskole i perioden januar–mars 1945.

Etter krigen var Einstabland instruktør ved Skyte- og vinterskolen for infanteriet på Terningmoen frem til 1946. Deretter tjenestegjorde han ved Hærens overkommando i Oslo frem til 1950. I denne perioden deltok han også i Tysklandsbrigaden, brigade 482, forlagt til Schleswig, hvor han hadde funksjon som operasjonssjef. Han gjennomførte senere utdanning ved Command and General Staff College i Fort Leavenworth, Kansas, USA.

Fra 1950 til 1953 var han stabssjef ved Distriktskommando Viken i Halden under general Helset. Deretter fulgte tjeneste som sjef for Infanteriets Øvingsavdeling nr. 1 på Heistadmoen (1953–1958). Han gjennomførte Forsvarets høyskole i 1957–1958 og ble deretter sjef for Krigsskoleavdeling nr. 8 i Stavanger frem til 1962. Fra 1962 til 1967 var han generalinspektør for Infanteriet, med kontor på Akershus festning. Deretter vendte han tilbake til Stavanger som sjef for Forsvarsdistriktet og Infanteriregiment nr. 8, en stilling han innehadde frem til sin avgang fra aktiv tjeneste 1. juli 1974.

Gjenstandene i samlingen:
Leatherjerkinen er datert januar 1945 og knyttes trolig til hans tjeneste i Nord-Norge. Ifølge familien skal han ha fått den i forbindelse med transport i konvoi nordover mot Finnmark vinteren 1945. Den kan også ha vært brukt under tjenesten i Tysklandsbrigaden. Bereten i samlingen er utstyrt med H7-merke i sølv. Kompasset er et norsk militært M/36, produsert i Sverige av Silva, og kan stamme fra hans tid i Storbritannia under krigen.

En særpreget detalj ved gallauniformen er at han benyttet samme bukse, produsert i 1939, gjennom hele sin militære karriere. Fotografiene i samlingen viser blant annet Einstabland i lue under konvoi nordover, samt i beret, trolig tatt 17. mai 1946.

Kilder:
– Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, Kjesäterkartoteket
– Fædrelandsvennen, 22. mars 1980
– Militært rulleblad, Forsvarets overkommando / Hærstaben
– Taraldsen, Kristen: Frihetens flamme – major Laudal og hans menn, 1994
– fanger.no: Opprullingen av Laudals organisasjon, 1942