Christian Malvin Jacobsen

Christian Malvin Jacobsen (1920–2003) var en norsk offiser som tjenestegjorde i forsvaret gjennom store deler av andre verdenskrig og de første tiårene etter krigen. Etter å ha kommet seg til Storbritannia i 1940 gjennomførte han blant annet fallskjermutdanning, Krigsskolen i London og videre offisersutdanning før han deltok i frigjøringen og gjenoppbyggingen av Finnmark mot slutten av krigen.

Etter 1945 fikk Jacobsen en sentral rolle som idrettsoffiser i flere av Tysklandsbrigadens kontingenter, før han senere tjenestegjorde ved Infanteriregiment nr. 9 og i Heimevernet. Jacobsen tilhørte den generasjonen norske offiserer som fikk sin militære utdanning i Storbritannia under krigen og som senere kom til å prege oppbyggingen av Forsvaret i etterkrigstiden.

Krigsårene

Under felttoget i Norge i 1940 deltok Jacobsen i det sivile hjelpearbeidet. Nærmere opplysninger om tjenesten er ikke kjent, men hjelpearbeidet bestod typisk av ulike former for støtte til både sivilbefolkningen og de norske militære styrkene under de kaotiske forholdene som preget felttoget.

Sommeren 1940 kom han seg over til Storbritannia med motorbåten Traust og gikk inn i de norske styrkene i eksil.

Da Jacobsen kom til Storbritannia hadde han bak seg både middelskole og realskole. Etter ankomsten gjennomførte han en rekke militære kurs. Blant annet gikk han Brigadens radioskole, Wireless Telegraphy Course (W.T.C.), hvor han fikk opplæring innen radiosamband og telegrafi, samt Junior Leaders Course (J.L.C.), et britisk lederkurs for unge befal og offisersaspiranter. Kursene ga ham både tekniske ferdigheter og lederutdanning som skulle få betydning for den videre tjenesten. I 1941 ble han fast avgitt som instruktør ved befalsskolen. 

Fallskjermutdanning

Under oppholdet i Storbritannia gjennomførte Jacobsen fallskjermutdanning, en spesialisert opplæring som bare et begrenset antall norske soldater fikk anledning til å gjennomføre. Han deltok først på polsk fallskjermkurs, hvor han gjennomførte åtte hopp, og senere på britisk fallskjermkurs med ytterligere syv hopp.

Utdanningen foregikk ved allierte treningssentre i Storbritannia, blant annet ved den britiske fallskjermskolen ved Ringway utenfor Manchester og ved treningsanlegget Largo House i Skottland, som ble drevet av den polske fallskjermbrigaden. Her fikk norske soldater opplæring av erfarne polske og britiske instruktører med omfattende kunnskap om luftbårne operasjoner.

Opplæringen var krevende og bestod av fysisk trening, bakketjeneste, øvelser i fallskjermtårn og hopp fra fly. Målet var å utdanne soldater som kunne operere selvstendig og under krevende forhold, enten i forbindelse med luftbårne operasjoner eller andre spesialoppdrag.

Samarbeidet mellom de allierte styrkene gjorde at norske soldater kunne dra nytte av både britiske og polske treningsmiljøer. Selv om de norske fallskjermutdannede soldatene i liten grad kom til å bli satt inn i større luftbårne operasjoner, ga utdanningen verdifull erfaring og bidro til å utvikle ferdigheter som senere fikk betydning både under krigen og i oppbyggingen av Forsvaret etter 1945.

Krigsskolen i London

Det finnes opplysninger som tyder på at Jacobsen deltok i operasjonene på Svalbard før han ble tatt opp ved Krigsskolen i London i 1942. Opplysningen fremgår imidlertid verken av hans militære rulleblad eller de tjenesteuttalelsene som er bevart. Den stammer derimot fra en minneomtale publisert i forbindelse med hans bortgang i 2003. Selv om opplysningen derfor ikke kan bekreftes gjennom de kjente militære kildene, kan den heller ikke utelukkes.

I 1942 ble Jacobsen tatt opp ved den norske Krigsskolen i London. Han tilhørte kullet som gjennomførte utdanningen fra oktober 1942 til oktober 1943.

Opptaket til krigsskolen var krevende. Omkring 239 søkere meldte seg til kullet, men bare 74 ble tatt opp. Skolen holdt til i Kensington Palace Gardens i London og hadde som oppgave å utdanne offiserer til de norske styrkene i eksil. Utdanningen omfattet blant annet taktikk, ledelse, våpenlære, administrasjon og stabstjeneste, og bygget i stor grad på britiske erfaringer og utdanningsmetoder.

Krigsskolen i London utdannet en betydelig del av det norske offiserskorpset som senere tjenestegjorde i de norske styrkene under krigen, i frigjøringen av Norge og i oppbyggingen av Forsvaret etter 1945. Flere av offiserene som senere fikk sentrale roller i Tysklandsbrigaden, tilhørte de samme krigsskolekullene som Jacobsen.

Etter fullført krigsskoleutdanning fortsatte Jacobsen sin militære videreutdanning i britisk regi. Fra november 1943 til februar 1944 var han tilknyttet 148th Infantry Primary Reinforcement Centre Officer Cadet Training Unit, før han ble overført Officer Cadet Training Unit (OCTU).

O.C.T.U.-kursene var britiske offiserskurs med sterk vekt på praktisk og feltmessig utdanning. Flere av kadettene ved Krigsskolen i London ønsket å fortsette på slike kurs etter endt norsk offisersutdanning, ofte med håp om senere aktiv tjeneste ved britiske eller allierte avdelinger. Ettersom Jacobsen faktisk gjennomførte to slike kurs, er det nærliggende å anta at han selv kan ha vært blant dem som ønsket seg videre aktiv tjeneste etter avsluttet krigsskoleutdanning.

Gjennom tjenesten ved O.C.T.U. fikk Jacobsen ytterligere opplæring innen ledelse, administrasjon og offiserstjeneste etter britiske prinsipper. Etter avsluttet utdanning ble han i 1944 overført til administrasjonskurs ved Treningsgruppe Befal (T.G.B.) i Storbritannia.

Treningsgruppe Befal (T.G.B.)

T.G.B. var en norsk treningsavdeling opprettet for å utdanne offiserer til samarbeid med allierte styrker, særlig med tanke på en eventuell invasjon og frigjøring av Norge.

Utdanningen var organisert som kurs og samlet offiserer med svært ulik bakgrunn og erfaring. Mange av deltakerne hadde begrenset kjennskap til britisk materiell, organisasjon og taktikk, noe som gjorde opplæringen krevende. Virksomheten var derfor til dels preget av improvisasjon og faglige motsetninger, samtidig som den skulle forberede norske offiserer på tjeneste i en moderne alliert krigsorganisasjon.

Senere i 1944 gjennomførte Jacobsen også britisk offisersutdanning, var instruktør for kystartilleriet og gjennomførte våpenkurs ved Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten i januar 1945, en måned før han ble sendt til Finnmark som del av den norske styrken som deltok i frigjøringen og gjenoppbyggingen av landsdelen.

Operasjon «Crofter»

Operasjon «Crofter» er betegnelsen på de norske styrkene som ble sendt til Nord-Norge i forbindelse med frigjøringen av Finnmark og gjenopprettelsen av norsk kontroll i de frigjorte områdene.

Bakgrunnen var den sovjetiske offensiven inn i Finnmark høsten 1944. Etter at sovjetiske myndigheter hadde akseptert et norsk militært bidrag, ble det opprettet en norsk styrke under ledelse av oberst Arne D. Dahl. Styrken besto av en militærmisjon, en avsnittskommandostab, marinepersonell, sanitets- og forsyningsavdelinger, forbindelsespersonell og 2. Bergkompani. Oppdraget var å bidra til å gjenreise norsk kontroll og administrasjon i de frigjorte områdene.

Den første styrken, Force 138, ankom Finnmark i november 1944. Etter hvert som behovet for norsk militær tilstedeværelse økte, ble styrken forsterket gjennom flere konvoier fra Storbritannia. Jacobsen ankom Finnmark med den såkalte februarkonvoien, Crofter-konvoi nr. 5 (Force 134), i 1945.

Som offiser utdannet gjennom de norske styrkene i Storbritannia tilhørte han den gruppen befal som skulle bidra til oppbyggingen av de nye norske avdelingene i landsdelen.

Finnmark vinteren 1944–45

Da Jacobsen ankom Finnmark, møtte han en landsdel som fortsatt bar tydelig preg av krigen. Høsten 1944 hadde sovjetiske styrker drevet tyskerne ut av Øst-Finnmark, men frigjøringen hadde kommet til en høy pris. Under tilbaketrekningen hadde tyskerne gjennomført den brente jords taktikk, og store deler av Finnmark og Nord-Troms lå i ruiner. Bygninger, veier, havneanlegg og annen infrastruktur var ødelagt, samtidig som store deler av befolkningen hadde blitt tvangsevakuert sørover.

Da de norske styrkene ankom Sør-Varanger møtte de et område som nærmest var lagt øde. Kirkenes var praktisk talt jevnet med jorden, og også Bjørnevatn og flere andre steder var hardt rammet. Militære anlegg i Svanvik var brent ned, og bare deler av Pasvikdalen hadde unngått fullstendig ødeleggelse.

Forsyningssituasjonen var vanskelig. Matlagrene var begrensede, klær og sko var mangelvarer, og de fleste transportmidler var enten ødelagt eller fjernet. Kaier og broer var sprengt, veier ødelagt eller minelagt, telefonlinjer revet ned og kraftforsyningen satt ut av drift. Elektrisk lys fantes ikke, og vinteren bød på kulde, mørketid og krevende værforhold. Da de norske styrkene ankom, steg det fortsatt røyk opp fra ruinene i Kirkenes.

Befolkningen hadde i stor grad overlevd kampene ved å søke tilflukt i tunneler og andre tilfluktsrom, blant annet i gruvene ved Bjørnevatn. Mange hadde imidlertid mistet det meste de eide, og behovet for hjelp og organisering var stort.

Varanger bataljon

Oppbyggingen av norske styrker i Finnmark foregikk under vanskelige forhold. Det manglet våpen, vinterutstyr, telt, soveposer og ski. Mange av de militære installasjonene måtte etableres i tidligere tyske brakker, lagerbygninger og internatskoler. Samtidig pågikk innrullering og utskrivning av personell fra hele Øst-Finnmark. De innkalte soldatene kom ofte langveisfra og måtte ta seg frem med de transportmidlene som var tilgjengelige. Enkelte kom på ski, andre med reinsdyr eller til fots gjennom vinterlandskapet.

Den viktigste avdelingen som ble satt opp var Varanger bataljon. Gjennom vinteren og våren 1945 vokste bataljonen til å bli den største norske militære avdelingen i Finnmark. Den bestod av flere kompanier fordelt over landsdelen og ble støttet av sambandstropper, pionérer, transportavdelinger og intendantur. Etter hvert som mer utstyr ankom fra Storbritannia kunne bataljonen videreutvikles og organiseres etter ordinære militære prinsipper.

Kompanioffiser i Finnmark

Fra 23. juli til 4. september 1945 tjenestegjorde Jacobsen som nestkommanderende ved 3. kompani i Varanger bataljon. Deretter ble han 4. september utnevnt til sjef for 2. kompani, en stilling han innehadde frem til 31. oktober 1945.

At Jacobsen gjorde et godt inntrykk som offiser fremgår tydelig av den tjenesteuttalelsen som ble skrevet ved avslutningen av hans tjeneste i bataljonen. Her heter det at han både som nestkommanderende og kompanisjef utførte sine oppgaver «til bataljonens fulle tilfredshet». Videre ble det fremhevet at han hadde «solide kunnskaper» og nøt «sine soldaters fulle tillit».

Uttalelsen beskriver ham videre som samvittighetsfull, arbeidsom og lojal, egenskaper som var særlig viktige i den krevende situasjonen de norske styrkene stod overfor i Finnmark. Oppbyggingen av nye avdelinger stilte store krav til initiativ, samarbeidsevne og lederskap, og bataljonsledelsen vurderte Jacobsen som fullt ut skikket til å fungere som kompanisjef.

Idrettsoffiser i Tysklandsbrigaden

Idrett og fysisk fostring var en viktig del av tjenesten i Tysklandsbrigaden. Etter krigen ble det innført en egen ordning med idrettsoffiserer, og hver brigade hadde en idrettsoffiser i brigadestaben med kapteins grad. I tillegg var det idrettsoffiserer ved de ulike garnisonene og avdelingene.

Jacobsen hadde også et sterkt engasjement for idretten i Forsvaret. Gjennom tjenesten i Tysklandsbrigaden var han idrettsoffiser for hele brigade 482, 491, 492, 501 og 502, ansatt i brigadestaben. I 1948 var han også lagleder for en militær idrettstropp i Brussel, mens han i 1949 og 1950 hadde tilsvarende ansvar i Berlin. 

Gjennom denne tjenesten som brigadens idrettsoffiser fikk han ansvaret for et fagområde som ledelsen i Tysklandsbrigaden la betydelig vekt på. Idretten skulle bidra til å utvikle soldatenes styrke, kondisjon og utholdenhet, samtidig som den skapte samhold og sunn konkurranse mellom avdelingene.

Brigadenes ekserserrapporter viser at det ble arrangert et omfattende idrettsliv i de norske styrkene i Tyskland. Fotball og friidrett stod sentralt, men det ble også gjennomført svømmestevner, terrengløp, orienteringsløp og andre konkurranser. Brigademesterskap og bataljonsmesterskap var faste innslag, og norske soldater deltok dessuten i stevner mot andre allierte styrker i den britiske okkupasjonssonen.

I Brig 482 ble det rapportert om gode idrettsanlegg i Schleswig-Holstein, selv om tilgangen på svømmehaller var begrenset. Ledelsen fremhevet lagidrettens betydning og viste til at brigaden hadde hatt en dyktig idrettsleder, særlig når det gjaldt organisering av stevner og konkurranser. Samtidig ble det registrert variasjoner mellom avdelingene når det gjaldt hvor mange som oppnådde marsjmerket og idrettsmerket.

I de etterfølgende brigadene fortsatte satsingen på idrett. Brig 491 deltok i internasjonale stevner og konkurranser, mens Brig 501 rapporterte både om omfattende merkeprøver og gode resultater i mesterskap arrangert innen Hamburg District og British Army of the Rhine (BAOR). Resultatene viste samtidig at oppslutningen om idretten kunne variere betydelig mellom avdelingene.

Mot slutten av Tysklandsbrigadens historie ble erfaringene oppsummert i flere rapporter. Her ble det understreket at idrett burde utgjøre en viktig del av feltavdelingenes treningsvirksomhet. Samtidig pekte man på at kvaliteten på idrettsutdanningen blant befalet hadde vært varierende, og at fysisk fostring måtte være et ansvar for hele troppsbefalet, ikke bare for de særskilte idrettsoffiserene.

Jacobsen hadde dermed en sentral rolle i utviklingen og gjennomføringen av brigadenes idrettsvirksomhet gjennom flere brigadekontingenter. 

Mot slutten av tjenesten i Brig 501 fikk Jacobsen en svært positiv tjenesteuttalelse fra brigadesjef oberst Aage Rosenquist Pran. Pran viste til at Jacobsen hadde tjenestegjort som idrettsoffiser ved brigadene 482, 491, 492 og 501, og fremhevet at han gjennom hele perioden hadde utført et godt og samvittighetsfullt arbeid. Han hadde arrangert og ledet brigadens idrettsstevner til ledelsens fulle tilfredshet og ble beskrevet som en dyktig idrettsmann og en naturlig leder for den fysiske treningen ved brigadestaben.

Brigadesjefen understreket videre at det «kun var det beste å si» om Jacobsens personlige forhold og anbefalte uttrykkelig at han skulle fortsette som idrettsoffiser i Brig 502. Uttalelsen oppsummerer på mange måter de gode vurderingene Jacobsen mottok gjennom sin tjeneste og gir et klart inntrykk av den tilliten han nøt blant sine overordnede.

Videre militær karriere

Etter at tjenesten i Tysklandsbrigaden var avsluttet, vendte Christian Malvin Jacobsen tilbake til det sivile liv. Samtidig opprettholdt han sitt sterke engasjement for Forsvaret gjennom mobiliseringsordningen og Heimevernet. I 1953 gjennomførte han Hærens stabsskole, og ble senere mobiliseringsdisponert i flere ledende stillinger ved Infanteriregiment nr. 9 (IR 9).

Fra 1971 til 1980 var Jacobsen sjef for Bergen Heimevernsavsnitt 092. Gjennom nærmere ti år ledet han Heimevernets virksomhet i sitt område og bidro til oppbyggingen og vedlikeholdet av det lokale mobiliseringsforsvaret i en periode preget av den kalde krigen og stor vekt på beredskap.

Utenfor den militære tjenesten var Jacobsen også kjent som en dyktig konkurranseskytter. Skytesporten ble en viktig del av hans liv, og mange husket ham kanskje like mye for innsatsen på skytebanen som for hans militære karriere. For Jacobsen hang disse interessene nært sammen; skyttersaken og forsvarssaken var etter hans syn to sider av samme sak.

Gjennom tjeneste i de norske styrkene i Storbritannia, frigjøringen av Finnmark, Tysklandsbrigaden og senere Heimevernet fikk Christian Malvin Jacobsen en militær karriere som strakte seg over flere tiår. Dokumentene og tjenesteuttalelsene som er bevart viser en offiser som gjennomgående ble vurdert som faglig dyktig, samvittighetsfull og lojal, og som nøt stor tillit hos både overordnede og undergitte. 

Uniformene

Uniformene etter Christian Malvin Jacobsen spenner over store deler av hans militære karriere og gir et interessant innblikk i tjenesten han utførte gjennom flere tiår. Blant de bevarte plaggene finnes en battledress som han bar under krigen, samt serviceuniformen hans fra samme periode, som han også brukte i blant annet Tysklandsbrigaden. Sistnevnte har flere særpregede detaljer, blant annet britisk fallskjermvinge, fallskjermmerket og den polske ørnen.

Samlingen omfatter også en battledress fra tiden i Tysklandsbrigaden. På denne jakken finner vi både Hannover- og Hamburgmerket, noe som kan tyde på at Jacobsen brukte jakken i brigade 482, da de norske styrkene gikk fra Hannover District til Hamburg District.

En annen battledress mangler både norsk flagg og Norgestripe. Ettersom jakken er merket med løytnants grad, mens Jacobsen var kaptein under tjenesten i Tysklandsbrigaden, er det sannsynlig at denne ble benyttet i Norge under oppsetningen av brigaden før avreise til Tyskland.

Den mest moderne battledressen i samlingen er den han bar de siste årene av hans militære løpebane. Jakken er utstyrt med båndstriper for de utmerkelsene han hadde mottatt gjennom karrieren. Jacobsen gikk bort i 2003, men rakk før dette å montere båndstripen for internasjonale operasjoner, en utmerkelse som ble innført i 2001.

Utmerkelser

Gjennom sin lange militære tjeneste mottok Christian Malvin Jacobsen en rekke norske og britiske utmerkelser:

• Deltagermedaljen med rosett
• Haakon VIIs 70-årsmedalje
• Forsvarsmedaljen med tre stjerner
• Vernedyktighetsmedaljen med tre stjerner
• Tysklandsbrigadens minnemedalje med fire stjerner
• INTOPS-medaljen
• 1939–1945 Star
• Defence Medal

Han oppnådde også flere av Forsvarets ferdighetsmerker på høyt nivå:

• Idrettsmerket i gull med tre stjerner
• Det militære skarpskyttermerket med tre stjerner
• Det militære marsjmerket i gull med tre stjerner
• Det militære skimerket i gull med to stjerner
• Det militære infanterimerket i gull med tre stjerner

Kilder

Arkivkilder:

• Riksarkivet (RA), S-2081 Det norske innskudds- og trekkontor, serie Fe – «Londonregisteret», underserie Fea – Norske, eske 46.
• Riksarkivet (RA), RAFA-4829 Hærens overkommando, Rullekontoret:
  – Serie Pa – Rulleblad, eske 4: Rulleblad/Kardex-kort for befal, Hi–Kl (1940–1946).
  – Serie Pb – Register, eske 11: Register for befal født i 1901 og senere og som er trådt ut av tjeneste, Hi–O (1970).
• Forsvaret, Forsvarets krigshistoriske avdeling, AV/RA-RAFA-2017/Y/Yh/L0222: Operasjon «Crofter» 1944–1945. Med landgangene Hopseidet, Båtsfjord og Sørøya. 1944–1945, s. 335.
• Christian Malvin Jacobsens militære personellmappe, arkivet etter Heimevernsdistrikt 09.

Litteratur og trykte kilder:

• Bergens Tidende. Lørdag 8. november 2003.
• Berg, John. Krigsskolen i London 1942–43. Utg. J. Berg. Oslo. 2000.
• Breidlid, Olav. De norske styrker i Tyskland 1947–1953. Utg. i samarbeid med Tysklandsbrigadenes veteranforbund. Oslo. 1996.
• Fjærli, Eystein. Den norske hær i Storbritannia 1940–1945. Utg. Tanum-Norli. Oslo. 1982.
• Munthe-Kaas, O. Norges grensevakt i nordøst. Utg. Gyldendal. Oslo. 1964.
• Sandvik, Harald. Frigjøringen av Finnmark 1944–1945. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975.
• Studentene fra 1940. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1940. Oslo. 1965.
• Tysklandsbrigadane. Utg. Tysklandsbrigadens veteranforening Møre og Romsdal. Molde. 1994.