Erling Olafsen

Dette er en samling etter Erling Olafsen, som var en del av Ingeniørkompaniet i Brigade 472.

Brigade 472 var den andre norske brigadekontingenten som gjorde tjeneste i den britiske okkupasjonssonen i Tyskland etter andre verdenskrig. Brigaden overtok etter Brigade 471 sensommeren 1947 og var en del av det norske bidraget til den allierte okkupasjonen.

Olafsen og de øvrige mannskapene i Ingeniørkompaniet, Ingeniørrekruttkompani 3, møtte til tjeneste ved på Hvalsmoen 2. mai 1947. De første ukene var preget av grunnleggende infanteriutdanning. Soldatene trente på eksersis, marsjering, våpenbehandling, kryping, åling, fremrykning, maskering og valg av ildstillinger. Det var en krevende innledning på tjenesten, med lange dager og lite hvile.

Etter infanteriperioden begynte den tekniske ingeniørutdanningen. Soldatene fikk opplæring i bruk av ulike sprengstoffer, blant annet dynamitt, trinol, skytebomull, ammonal og plastiske sprengstoffer. De lærte om forskjellen mellom eksplosjon og detonasjon og arbeidet med lunter, fenghetter og elektriske tennledninger. Under øvelser ble blant annet piggtråd, jernbaneskinner og stålbjelker sprengt, og soldatene fikk opplæring i hvordan broer og andre viktige forbindelser kunne ødelegges.

Mine- og sperretjenesten var også en viktig del av utdanningen. Mannskapene lærte om panserminer, antipersonellminer og ulike minemekanismer. De øvde på å legge ut minefelt, oppdage skjulte miner og rydde områder ved hjelp av sondering og minedetektorer. De bygde også sperringer mot stridsvogner med nedrammede peler, tømmer og dype grøfter. Mot infanteri ble det anlagt snubletråder og forskjellige typer piggtrådhindre.

På Eggemoen bygde kompaniet feltbefestninger i den harde morenegrusen. Her ble det gravd løpegraver, ildstillinger, dekningsrom og bombekasterstillinger. Utenfor stillingene ble det satt opp piggtrådsperringer. Resultatet var et befestet støttepunkt beregnet på en tropp.

Ved Samsjøen i Ådalen fikk soldatene erfaring med veibygging i vanskelig terreng. En teltleir ble reist mellom trærne, mens kompressorbiler, slanger og borhammere ble fraktet frem. Fjell, stein og kraftige røtter måtte sprenges eller fjernes for hånd. Arbeidet krevde både sprengstoff, tunge slegger og mye fysisk innsats, men til slutt sto en farbar skogsvei ferdig.

Ingeniørsoldatene fikk også opplæring i bygging av broer og ferger. De bygde blant annet bukkebroer, pelebroer og enkle stormklopper. De lærte å bruke gummibåter og stormbåter, og øvde på ferging av mannskaper og materiell. Under tjenesten inngikk dessuten skarpskyting, meldingsløp, marsjprøver og orienteringsøvelser i skog og krevende terreng.

Ingeniørkompaniet var en avdeling med mange forskjellige spesialister. Sjåførene måtte kunne betjene og vedlikeholde tunge kjøretøyer, mens maskinførerne arbeidet med bulldosere og gravemaskiner. Andre tjenestegjorde som mineteknikere, motorsykkelordonnanser eller sambandsfolk. Lagførerne skulle kunne lede arbeidet både under tekniske oppdrag og i en kampsituasjon. Kompaniet måtte derfor beherske et bredt spekter av oppgaver og være i stand til å støtte de øvrige avdelingene i brigaden.

Den 5. august 1947 var utdanningsperioden i Norge over. Soldatene stilte opp med bagasjen sin og begynte reisen sørover. I Tyskland fortsatte utdanningen og de praktiske oppgavene. Ingeniørkompaniet ble blant annet satt inn i arbeid med brobygging, mine- og sperretjeneste, feltbefestninger og ulike sprengningsoppdrag.

Kompaniet gjennomførte også opplæring i bygging av Bailey-broer. Dette var prefabrikkerte britiske stålkonstruksjoner som raskt kunne monteres og brukes til å erstatte ødelagte broer. Soldatene lærte å bygge både faste broer, pontongbroer, ferger og flåter. Slik kunne avdelingen sørge for at kjøretøyer, materiell og andre tropper kom seg over elver og andre hindringer.

Under brigadens øvelser måtte Ingeniørkompaniet støtte fremrykningen gjennom krevende terreng og vanskelige værforhold. Oppgavene kunne bestå i å rydde eller legge ut miner, bygge stillinger, anlegge elveoverganger og fjerne hindringer. Avdelingen måtte kunne arbeide raskt og effektivt, ofte under forhold som skulle etterligne en reell kampsituasjon.

Kompaniet gjennomførte også sprengningsarbeider ved tidligere tyske militære anlegg. Her ble betongkonstruksjoner, underjordiske rom og andre deler av anleggene ødelagt eller gjort ubrukelige. Slike oppdrag stilte store krav til kunnskap om sprengstoff, sikkerhet og beregning av ladninger.

Samlingen inneholder diplomer, medaljer, Olafsens Soldier’s Record and Pay Book og militære tjenestebok. Her finnes også Ingeniørkompaniets egen bok, som ble utarbeidet etter endt tjeneste. Boken inneholder fotografier av kompaniets mannskaper og en samlet fremstilling av avdelingens utdanning, tjeneste og opplevelser.

Et svært innholdsrikt fotoalbum dokumenterer store deler av Olafsens tjeneste, fra utdanningen i Norge til oppholdet i Tyskland. Samlingen omfatter dessuten tre flotte portretttegninger av Erling Olafsen, utført i Tyskland av medsoldaten Strandkaas.