Tysklandsbrigaden
Utforsk Norges bidrag i Tyskland 1947 – 1953 gjennom samleobjekter og personlige minner
Siden er under utvikling og oppdateres fortløpende
Siste publiserte artikler
3. mars 2026Sigmund A. Spångberg
Brigade 471
Denne armlenken er etter Sigmund A. Spångberg (1925–2023) som tjenestegjorde i den første Tysklandsbrigaden, Brigade 471, i 2. bataljon, Støttekompaniet (St.Kp.). Bataljonen var rekruttert fra Vestlandet og Sørlandet og gjennomførte utdanning ved Ulven leir utenfor Bergen før avreise til Tyskland 6. februar 1947 med troppetransportskipet «Svalbard».
I Tyskland var 2. bataljon forlagt i Höxter i den britiske okkupasjonssonen i perioden Spångberg tjenestegjorde i Tyskland. Under tjenesten fungerte han både som Bren Gun Carrier-fører (beltevogn) og som lastebilsjåfør i Støttekompaniet. Han kjørte blant annet Bedford lastebil og ble benyttet etter behov både som beltevognfører og sjåfør.
Kilde: Kjell Olav Spångberg […]
Read more…
4. februar 2026Knut Strømberg
Brigade 471
Knut Strømberg (født 31. mai 1924 – død 2008) flyktet til Sverige 28. september 1944 og ble registrert med flyktningnummer 34464. Før flukten hadde han fullført middelskole (1941), fag- og forskole (1942) og teknisk aftenskole (1943). Han var utdannet mekaniker og arbeidet ved Kværner Brug AS i Oslo fram til avreisen. Strømberg hadde ingen militær erfaring før flukten.
I Sverige ble han innrullert i de norske polititroppene ved Voxna 20. desember 1944. Den 25. april 1945 begynte han på befalsskolen ved Mälsåker utenfor Stockholm, som del av det norske befalsskolekullet våren 1945.
Befalsskolen ved Mälsåker 1945I mars 1945 ble 120 norske politisoldater håndplukket blant rundt 20 000 nordmenn i Sverige til befalsskole ved Mälsåker. Formålet var å utdanne troppssjefer til bruk ved en alliert invasjon og frigjøring av Norge. Deltakerne var hovedsakelig unge sersjanter, og utvelgelsen identifiserte kandidater med tydelig lederpotensial. Kullet skulle senere gi Norge en rekke sentrale militære ledere.
Utdanningen var planlagt som et seks måneders kurs med sikte på fenriksgrad. Treningen var fysisk og psykisk krevende og utpreget militær, til tross for at avdelingen formelt ble betegnet som «polititropper» av politiske hensyn knyttet til svensk nøytralitet. Motivasjonen var høy; mange hadde opplevd fengsling eller tap av nære familiemedlemmer under okkupasjonen.
Selv om utdanningen ikke var fullført da Tyskland kapitulerte 8. mai 1945, ble kullet umiddelbart satt inn. Med svensk befal rykket avdelingen som den første organiserte norske styrken inn i Oslo, avvæpnet tyske avdelinger og nøytraliserte NS- og hirdstyrker. Den 10. mai kjørte kolonnen inn i hovedstaden via Trondheimsveien, møtt av sivile med flagg og blomster.
Tjeneste i Tysklandsbrigaden Etter krigen fortsatte Strømberg i Forsvaret og deltok i Tysklandsbrigaden, brigade 471, som løytnant i Ingeniørkompaniet. Kompaniet inngikk som en sentral støtteenhet i brigaden og deltok i omfattende øvelser og operative oppdrag knyttet til pioner- og ingeniørtjeneste.
Operasjon NYCO – Hann. Münden, april 1947I tiden etter krigen forekom det gjentatte razziaer mot nazistiske motstandsgrupper og såkalte «Werwolf»-elementer, samt mot enkelte DP-leirer (Displaced Persons). Den største og mest omfattende operasjonen i Brigade 471s ansvarsområde var Operasjon NYCO, gjennomført 16.–17. april 1947 ved Kurhessen Kaserne i Hann. Münden.
Leiren huset om lag 2 600 tidligere polske soldater og sivile, samt rundt 600 kvinner og barn, og ble ledet av en polsk kommandant. Etterretningsrapporter pekte på omfattende kriminalitet i leiren, inkludert mord, ran, voldtekter, våpenbesittelse og skjuling av sprengstoff og radioer. På bakgrunn av dette ble det besluttet å gjennomføre en full militær aksjon.
Operasjonen ble ledet av 2. infanteribataljon, støttet av bataljonens stormpionertropp og 2. ingeniørtropp fra Ingeniørkompaniet, totalt omkring 50 mann under kommando av løytnant Knut Strømberg.
Styrken ble delt inn i klart definerte elementer:
forpatrulje med ansvar for avvæpning av vaktene
ytre sikringsstyrker for full omringing av leiren og kaserneområdet
avskjæringsgrupper plassert i hver etasje
ryddegjenger for systematisk rom-til-rom-søk
minesøkergrupper bestående av stormpionertroppen og 2. ingeniørtropp
Alle styrker, unntatt ryddegjengene, bar skarpladde våpen. Ordren var entydig: ild for å treffe ved tegn til væpnet motstand.
Natt til 17. april marsjerte kolonnen fra Höxter langs Weser mot Hann. Münden. Operasjonen startet kl. 05.30 og kom fullstendig overraskende på leirens beboere. Vaktene ble raskt avvæpnet, kjøretøy kjørt i stilling, og kaserneområdet ble sperret både utvendig og innvendig. Innen få minutter var alle korridorer blokkert, og ingen kunne forlate rommene.
Ryddegjengene gjennomførte grundige romundersøkelser med kroppsvisitasjon og gjennomsøking av skap, kofferter og personlige eiendeler. Det ble beslaglagt våpen, ammunisjon, sprengstoff, radioer, uniformsdeler, sigaretter, mat, klær og betydelige mengder tyvegods.
2. ingeniørtropp, transportert med bil fra forlegningen i Holzminden, hadde et særskilt ansvar for visitering av kvinner og barn ved hjelp av minesøkere. Dette foregikk i kasernens gymnastikksal, med bataljonens feltprest til stede som vitne. Enkelte kvinner og barn ble også visitert i kasernen, særlig der sykdom eller graviditet ikke kunne dokumenteres. Troppen deltok videre i undersøkelser av mistenkelige områder for å avdekke nedgravde våpen og gjenstander.
Operasjonen pågikk til langt utpå ettermiddagen. Etter avslutning ble avdelingene samlet ved en idrettsplass ved Weser, hvor forpleining ble utdelt. Før avmarsj måtte den polske leirkommandanten inspisere rekkene sammen med bataljonssjefen og skriftlig bekrefte at ingen gjenstander var blitt urettmessig fjernet.
Omkring kl. 17.00 returnerte styrkene til sine garnisoner. Operasjonen ble gjennomført uten tap av liv.
Aksjonen vakte betydelig anerkjennelse. Sjefen for Headquarters Military Government i Hildesheim oversendte skriftlig ros og fremhevet særlig disiplin, energi og profesjonell opptreden hos de norske styrkene. I brevet het det blant annet:
“The conduct of the Norwegian troops was exemplary and it was thanks to their energy, keenness and well disciplined action that the operation was so successful.”
Ingeniørkompaniet i Brigade 471Ingeniørkompaniet spilte en nøkkelrolle i Brigade 471s virksomhet i Tyskland i 1947. Oppgavene omfattet blant annet brobygging over Weser, etablering av ferger, minelegging og minesøk, sprengningsarbeid, leir- og anleggsarbeid samt støtte til infanteri og artilleri under større samvirkeøvelser. Sommeren 1947 deltok brigaden i en omfattende feltøvelse i Nord-Tyskland, der ingeniørkompaniets innsats ble vurdert som avgjørende for øvelsens gjennomføring.
Brigaden ble fremhevet som et forbilde for senere norske kontingenter i Tyskland. Mot slutten av oppholdet ble styrken transportert hjem via Cuxhaven til Oslo, med parade og offisiell mottakelse før dimittering.
Senere liv og de forskjellige gjenstandeneEtter Tysklandsbrigaden avsluttet Strømberg sin aktive militære karriere og gikk over i sivilt arbeid, først hos Aspelin Ramm og senere ved Bull & Co Advokatfirma AS. Han deltok i senere år på flere repetisjonsøvelser i Ingeniørvåpenet som befal.
Samlingen etter Knut Strømberg består blant annet av en battledressjakke brukt i tiden etter Tysklandsbrigaden, da han hadde kapteins grad, samt høyluen han bar under tjenesten i brigade 471, av britisk produksjon fra krigsårene. Videre inngår medalje for tjeneste i polititroppene, medalje for internasjonale operasjoner tildelt for tjenesten i Tyskland, feltutstyr og en rekke fagbøker fra befalsskoleutdanningen i Sverige. Av særlig interesse er dokumentet Direktiver og instrukser for brigade 471, som belyser nettopp den typen operasjoner Strømberg selv deltok i under oppholdet i Tyskland.
Kilder:– Strømodden, Sigbjørn. Ingeniørsoldatene i Tysklandsbrigadene. Bergen: Vigmostad & Bjørke, 2005.– Breidlid, Olav. De norske styrker i Tyskland 1947–1953. Oslo: Tysklandsbrigadenes veteranforbund, 1997.– Tromsø, lørdag 5. september 1992.– Legasjonen i Stockholm, Flyktningkontoret, Mikrofilm, Kjesäterkartoteket, nr. 13: Flyktninger med registreringsnr. 31500-3473. […]
Read more…
2. februar 2026Arnold Einstabland
Brigade 482
Arnold Einstabland(Olav Arnold Tjomsås Einstabland)Født 25. mars 1910 i Kristiansand – død 31. oktober 1995 i Kristiansand
Arnold Einstabland vokste opp i Kristiansand og tok examen artium ved Kristiansand katedralskole (reallinjen) i 1929. Han fullførte 3. divisjons befalskole i hjembyen i 1934, Krigsskolen i 1936 og Den militære høyskole i 1938. Samme år ble han utnevnt til løytnant og tjenestegjorde ved 2. divisjonsskole i Oslo.
Den 8. april 1940 kom han som løytnant til Kristiansand og Infanteriregiment nr. 7 (IR 7). Under felttoget i Sør-Norge deltok han fra 9. april til omkring 20. april 1940, blant annet som adjutant for major Backer i Setesdalen. Etter kapitulasjonen var han involvert i avviklingen av IR 7. I desember 1940 begynte han ved AT-skolen på Gausdal, men sluttet i 1941 da han ikke ønsket å delta videre i denne virksomheten.
Deretter ble han tilknyttet Sivilforsvaret i Kristiansand, først som assistent for luftvernssjefen og senere som sjef. Han hadde denne funksjonen frem til 1942. Parallelt gikk han inn i organisert motstandsarbeid gjennom den såkalte Laudals organisasjon. I Kristen Taraldsens bok Frihetens flamme – major Laudal og hans menn omtales Einstabland som major Arne Laudals nærmeste medarbeider. De var også naboer på Øvre Strai i Kristiansand, hvor Einstabland bodde sammen med sin kone og foreldre.
Under opprullingen av Laudals organisasjon i desember 1942 ble Einstabland natt til 19. desember vekket av personer han først antok var politiet. Det viste seg å være Gestapo. Han klarte å unnslippe ved å hoppe ut av et vindu, og tok seg deretter tilbake inn i tilbygget til boligen mens tyskerne ransaket hovedhuset. Han flyktet videre til Sverige. Senere fikk han vite at hans kone var blitt arrestert og satt i Kristiansand kretsfengsel, trolig som gissel. Hun ble løslatt 8. januar 1943.
Einstabland kunne ikke med sikkerhet forklare hvordan organisasjonen ble avslørt, men oppfattet at Gestapo hadde hatt omfattende forhåndskunnskap. I ettertid er det kjent at Arne Laudal ble arrestert 7. desember 1942 og utsatt for tortur ved Arkivet i Kristiansand. Fra desember 1942 rullet Sicherheitspolizei opp organisasjonen, noe som førte til rundt 350 arrestasjoner. Mange ble sendt til tyske konsentrasjonsleirer, og 13 nøkkelpersoner ble internert på Grini. Laudal og fem andre ble dømt til døden og henrettet i Trandumskogen i mai 1944.
Einstabland kom seg i sikkerhet og reiste via Sverige til Storbritannia, hvor han ankom i begynnelsen av februar 1943. Med kapteins grad ble han nestkommanderende ved Krigsskolen i London og senere i Skottland. Ifølge senere omtaler kom han i februar 1945 til Finnmark og tjenestegjorde under oberst Arne D. Dahl. Militært rulleblad oppgir at han var tilknyttet Varanger bataljon fra 10. juni 1945, men han kan ha ankommet området tidligere. Han fungerte blant annet som rekruttoffiser for 2. bergkompani våren 1944 og som kadrebefal ved Den norske krigsskole i perioden januar–mars 1945.
Etter krigen var Einstabland instruktør ved Skyte- og vinterskolen for infanteriet på Terningmoen frem til 1946. Deretter tjenestegjorde han ved Hærens overkommando i Oslo frem til 1950. I denne perioden deltok han også i Tysklandsbrigaden, brigade 482, forlagt til Schleswig, hvor han hadde funksjon som operasjonssjef. Han gjennomførte senere utdanning ved Command and General Staff College i Fort Leavenworth, Kansas, USA.
Fra 1950 til 1953 var han stabssjef ved Distriktskommando Viken i Halden under general Helset. Deretter fulgte tjeneste som sjef for Infanteriets Øvingsavdeling nr. 1 på Heistadmoen (1953–1958). Han gjennomførte Forsvarets høyskole i 1957–1958 og ble deretter sjef for Krigsskoleavdeling nr. 8 i Stavanger frem til 1962. Fra 1962 til 1967 var han generalinspektør for Infanteriet, med kontor på Akershus festning. Deretter vendte han tilbake til Stavanger som sjef for Forsvarsdistriktet og Infanteriregiment nr. 8, en stilling han innehadde frem til sin avgang fra aktiv tjeneste 1. juli 1974.
Gjenstandene i samlingen:Leatherjerkinen er datert januar 1945 og knyttes trolig til hans tjeneste i Nord-Norge. Ifølge familien skal han ha fått den i forbindelse med transport i konvoi nordover mot Finnmark vinteren 1945. Den kan også ha vært brukt under tjenesten i Tysklandsbrigaden. Bereten i samlingen er utstyrt med H7-merke i sølv. Kompasset er et norsk militært M/36, produsert i Sverige av Silva, og kan stamme fra hans tid i Storbritannia under krigen.
En særpreget detalj ved gallauniformen er at han benyttet samme bukse, produsert i 1939, gjennom hele sin militære karriere. Fotografiene i samlingen viser blant annet Einstabland i lue under konvoi nordover, samt i beret, trolig tatt 17. mai 1946.
Kilder:– Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, Kjesäterkartoteket– Fædrelandsvennen, 22. mars 1980– Militært rulleblad, Forsvarets overkommando / Hærstaben– Taraldsen, Kristen: Frihetens flamme – major Laudal og hans menn, 1994– fanger.no: Opprullingen av Laudals organisasjon, 1942 […]
Read more…
27. januar 2026Gunnar Imenes
Brigade 501 og 502
Denne uniformen ble brukt av Gunnar Imenes (1922 – 2012) fra Bærum under hans tjeneste som løytnant og tannlege i Tysklandsbrigaden, hvor han tjenestegjorde i brigade 501 og brigade 502.
Imenes var odontologistudent da han ble arrestert under studentaksjonen 30. november 1943. På tidspunktet for arrestasjonen hadde han fast bopel i Lindhaugsvingen på Høvik i Bærum, og ble pågrepet ved Norges tannlegehøyskole i Oslo. Studentaksjonen var en omfattende represalie mot norske studenter, iverksatt av den tyske okkupasjonsmakten etter brannen i Universitetets aula i november 1943, som ble tolket som motstandsaktivitet.
Etter arrestasjonen ble Imenes sendt til Stavern militærleir, hvor han ankom 30. november 1943 og ble internert frem til 7. januar 1944. Derfra ble han deportert med den tyske krigsmarinens transportskip DS Donau til Stettin (dagens Szczecin i Polen), og videreført til Buchenwald, hvor han ankom 14. januar 1944. Han oppholdt seg der til 23. januar 1944.
Deretter fulgte transport til Sennheim i Elsass, en reise som tok omtrent én uke. Han ankom leiren 1. november 1944 og var internert der til 21. november samme år. Etter dette ble han igjen transportert tilbake til Buchenwald, med ankomst 14. desember 1944. Under dette oppholdet, som varte til 1. mars 1945, var han innkvartert i blokk 41 og ble tildelt nytt fangenummer: 47375.
I mars 1945 ble Imenes sendt videre til Neuengamme, hvor han ankom 8. mars og forble frem til 20. april 1945. Deretter ble han evakuert med Røde Kors’ hvite busser til en leir ved Horsens i Danmark. Oppholdet der varte frem til begynnelsen av mai 1945, før han ble overført til Sverige, hvor han var internert fra 2. til 25. mai 1945.
Etter krigen fullførte Imenes tannlegeutdanningen og søkte seg frivillig til Tysklandsbrigaden. Under tjenesten i Tyskland møtte han sin tyske assistent Gerda. De giftet seg 25. november 1952 på rådhuset i Schleswig. Som tysk statsborger møtte hun en kjølig holdning i etterkrigstidens Norge, og hun lærte seg flytende norsk for å unngå å bli oppfattet som «tysk».
Gunnar Imenes arbeidet som tannlege resten av sin yrkeskarriere og han og Gerda fikk 3 barn.Kilder:https://fanger.no/persons/31560https://snl.no/studentdeportasjonen_1943Åge Holm […]
Read more…
21. januar 2026Arvid Toften
Brigade 491, 492 og 512
Arvid Toften (1928–1993) startet sin militære karriere som elev ved Befalsskolen for Ingeniørvåpenet i 1947.
Han tjenestegjorde deretter i Tysklandsbrigaden, brigade 491 og brigade 492. I brigade 491 gjorde Toften tjeneste som sersjant og lagfører for 1. lag ved 1. ingeniørtropp. Under tjenesten i brigade 492 var han løytnant og troppsjef ved 1. ingeniørtropp. Senere deltok han på nytt i Tysklandsbrigaden med brigade 512, hvor han tjenestegjorde som offiser på troppsnivå. I denne perioden gjennomførte han også et flere måneders ingeniørkurs i den amerikanske okkupasjonssonen i Tyskland.
Mellom kontingentene i Tysklandsbrigaden tjenestegjorde Toften ved Ingeniørregimentet. Hans videre tjeneste omfattet stillinger ved Ingeniørregimentet, Ingeniørvåpenets skole- og øvingsavdeling samt Ingeniørvåpenets hovedkvarter. Denne perioden ble avbrutt av FN-tjeneste i DANORBN VII i 1959–1960.
I 1964 ble han beordret til Hålogaland Ingeniørbataljon som fenrik. Deretter gjennomførte han Hærens Ingeniørbefalsskole i perioden 1966–1968, hvor han avsluttet som bestemann i sitt kull. Etter dette ble han beordret til tjeneste i Forsvarets bygningstjeneste.
I 1971 deltok Toften på ny i internasjonal tjeneste, denne gang som observatør i UNTSO, hvor han tjenestegjorde i ett år. Etter avsluttet FN-tjeneste fortsatte han i Forsvarets bygningstjeneste frem til 1974, før han vendte tilbake til Ingeniørvåpenets skole- og øvingsavdeling og Ingeniørregimentet. Her tjenestegjorde han som intendant frem til 1983.
De siste årene i aktiv tjeneste var han økonomisjef ved Distriktskommando Østlandet. I 1987 ble han alvorlig syk og senere invalidepensjonert.
Gjennom sin karriere gjennomførte Arvid Toften en rekke kurs og lengre utdanninger i inn- og utland, og utmerket seg jevnlig med meget gode resultater. Hans tjeneste var preget av grundighet, målbevissthet og høy faglig standard.Ringerikes Blad, onsdag 13. oktober 1993 […]
Read more…
14. januar 2026Martin Gabriel Lorentzen
Brigade 482 og 491
Denne samlingen er etter Martin Gabriel Lorentzen (1908–1972), som tjenestegjorde i sanitetskompaniet i Tysklandsbrigaden med brigade 482 og senere brigade 491. I perioden Lorentzen var i Tyskland var sanitetskompaniet forlagt i Rendsburg.
Det foreligger begrenset dokumentasjon om Lorentzens militære karriere, men det er kjent at han deltok under felttoget i 1940 som fenrik i perioden 9. april til 9. juni. Dette innebærer at han hadde gjennomført befalsskole før krigsutbruddet. Ifølge familieopplysninger kan han ha deltatt i kampene i Nord-Norge, hvor han også hadde sitt opphav.
Etter frigjøringen i 1945 gikk Lorentzen på nytt inn i Hæren og gjennomførte to kontingenter i Tysklandsbrigaden som del av sanitetskompaniet. Senere gikk han over i det sivile arbeidslivet og begynte i fengselsvesenet. Han arbeidet store deler av sin yrkeskarriere som fengselsbetjent ved Botsfengselet, hvor han var ansatt frem til han måtte fratre på grunn av sykdom i 1969. […]
Read more…
7. januar 2026Sersjant – Artilleriregimentet
Brigade 481 og 492
Dette fotoalbumet stammer fra en sersjant i artilleriregimentet som tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden med brigade 481 og senere brigade 492. Albumet er svært innholdsrikt og rommer over 150 fotografier som dokumenterer perioden fra hans opplæringstid i Fredrikstad til to kontingenter i Tyskland.Bildematerialet gir et bredt innblikk i tjenesten og omfatter både hverdagsliv i garnison, øvelser og manøvrer, samt permisjoner og fritid. Fotografiene er i stor grad beskrevet, noe som gir verdifull kontekst og gjør albumet til en særlig god kilde for å forstå både den militære tjenesten og soldatenes dagligliv i Tysklandsbrigaden. […]
Read more…
